THTR-nyhetsbrevene fra 2007

***

***

THTR nyhetsbrev nr. 115, august 2007

Uran transporterer gjennom Hamm: ingen gjenganger!

Etter at Hammer byadministrasjon i utgangspunktet hadde nektet å svare på spørsmål fra innbyggerinitiativet om urantransportene gjennom Hamm til Gronau, behandlet de 11. juni 6 en lignende forespørsel fra Hammer Council-fraksjonen i De Grønne (Uttalelse 2007/0708, ikke 07/08!). Men etter vår mening er svarene stort sett svært utilfredsstillende:

Hamm har ennå ikke vært involvert i konkret transportplanlegging

De siste årene har ikke byen Hamm og Hamm brannvesen blitt informert om de spesifikke datoene for uranheksafluoridtransportene. Dette betyr at i utallige tilfeller ble verken Hammer-befolkningen eller institusjonene med ansvar for katastrofekontroll utstedt spesifikke advarsler. De var alle fullstendig uvitende om at en høyfarlig transport av farlig gods ikke bare kjører gjennom Hamm, men også stopper her i mange timer. En hendelse eller ulykke ville ha rammet Hamm uten noen forvarsel.

Det er ingen samfunnssikkerhetsplan!

I svaret på spørsmål 6 innrømmes det at det ikke foreligger noen katastrofeplan for Hamm. Dette er kun beregnet på risikoselskaper lokalisert i "regionale myndigheter". Det er kun «brannvesensregler» for passering av farlig gods. Administrasjonen innrømmer: «Det er umulig å planlegge alle mulige og tenkelige skadetilfeller (...) i detalj i hvert enkelt tilfelle.» Men angivelig er Hamm brannvesen godt forberedt.

Verdens ungdomsdag og UF-6-transporter er ikke sammenlignbare

Vi vil absolutt ikke nekte brannvesenet den gode viljen til å gjøre best mulig for sikkerheten til Hammer-borgerne. Men hvis den offisielle uttalelsen til Hamm by under spørsmål 2 seriøst viser til tidligere utplasseringer av Hammer brannvesen (innenfor rammen av Forening 6) på Verdensungdomsdagen og VM 5 i forbindelse med UF-2006-transporter, vil vi må stole på ekspertisen til de for De ansvarlige tviler på disse utsagnene. En spesiell egnethet og erfaring ved hendelser med svært giftige og radioaktive stoffer kan vanskelig utledes av et oppdrag på verdensungdomsdagen eller verdenscupen, fordi dette innebærer et helt annet spekter av oppgaver og risiko.

Forutsetninger som ikke passer til situasjonen

Vi leser svaret på vårt spørsmål 8 med forundring: «På grunn av gjeldende regelverk innen farlig gods er transportørene forpliktet til å ha med seg hensiktsmessig informasjonsmateriell for ikke-politiets fareforebygging med de respektive transportene». Dersom UF-6 rømmer, er det å forvente alvorlige, ofte dødelige skader for de som er i nærheten. Hvordan skal informasjonsmateriell sees fra lokføreren? – De helt små, upåfallende påsatte radioaktive varselskiltene på vognene kan også bli ødelagt i en brann og da ikke lenger engang sees.

Utilstrekkelige fraktcontainere: mislykket branntest

I svaret på spørsmål 1 vises det til at transportcontainerne kun kontrolleres hvert femte år. Med tanke på den intensive bruken av containerne (ca. 1 - 2 transporter per måned gjennom Hamm alene) og den potensielle faren, er denne perioden alt for lang. For tiden brukes containere av type 48Y i Tyskland for transport av uranheksafluorid, som kun er tilgjengelig med transporttillatelse fra Storbritannia for transport i europeisk trafikk. Urenco er et multinasjonalt selskap og Capenhurst-nettstedet er i Storbritannia. I følge opplysningene i Forbundsdagens trykte papir 48/16, spørsmål 5174, er det nettopp disse containerne 30Y som ikke har bestått brannprøve. Det er uansvarlig å bruke ikke-godkjente og åpenbart defekte containere til denne høyfarlige lasten!

URENCO under økende press

I stadig flere kommuner langs den rundt 1000 km lange transportveien lurer bekymrede innbyggere på hvordan det går med sikkerheten deres. Byadministrasjonen i Hammer forer URENCO med informasjonen om at UF-6-transporter så langt ikke har ført til helseskader. Hun nevner dermed ikke at ulykker i industrianlegg og laboratorier allerede har ført til mange alvorlige skader og dødsfall. Selv ved arbeid med de minste mengder UF-6, gir bruksanvisningen de mest omfattende beskyttelsestiltak og spesiell nødopplæring. Tidsskriftet «Unfallversicherung aktuelt» (1/2001) skrev: «Forekomsten av ulykker viser at rask og profesjonell førstehjelp og medisinsk behandling er av avgjørende betydning, og i noen tilfeller livreddende». Dette gjelder allerede noen få gram. Transport av tonn gjennom halve Europa er en helt annen dimensjon!

Legg ned atomanlegg

«... en restrisiko kan aldri utelukkes», skriver Hamm kommune. For en gangs skyld deler vi denne uttalelsen. Og det er grunnen til at urananrikningsanlegget i Gronau, hvor atombrenselet til rundt 32 farlige atomkraftverk produseres, bør stenges for å takle problemet ved roten. For som byadministrasjonen i Hamm så treffende skrev i et av sine lysere øyeblikk: "Katastrofen kan ikke planlegges (...)."

Vår kritikk av svaret fra Hammer byadministrasjon utløste en livlig respons på WA, Radio Lippewelle og på TV (WDR-sending 18. juni 6).

Som et innbyggerinitiativ sendte vi 26. juli 7 ytterligere henvendelser og forslag til Hammer bydelsadministrasjon. En viktig uttalelse er basert på en artikkel av forskningsassistenten ved Berlin Information Center for Transatlantic Security (BITS), Gerhard Piper. I den ni sider lange artikkelen "International Uranium Hexafluoride Tourism Through Germany" av 2007. juni 30, skriver han som følger:

«I Hamm i Westfalen er det fortsatt et spesielt problem: ABC-toget til det frivillige brannvesenet har sin tekniske base like ved rangeringsgården i Rathenaustraße 16. Ved brann på jernbanetomten er denne korte reisen utvilsomt veldig billig, men for en ulykke med et atomtog kan denne romlige nærheten ha ødeleggende effekter. Det er mulig at brannmennene som skynder seg til stedet ikke en gang ville ha tilgang til NBC-beskyttelsesutstyret deres (en gammel VW T3-oppdager, en moderne Dekon-P, et eldgammelt flerbrukskjøretøy for dekontaminering og en ny dekontamineringsbeholder) fordi deres egen basen ville allerede være forurenset. Kun to avrullingscontainere for strålevern og kjemikaliebeskyttelse sto igjen tilgjengelig på hovedstasjonen til Hammer profesjonelle brannvesen. Med disse begrensede NBC-ressursene ville brannmennene i stor grad være dømt til inaktivitet og måtte vente på forsterkninger fra nabodistriktene Ahlen, Soest og Unna. På denne måten ville den berørte befolkningen i utgangspunktet bli overlatt til seg selv.»

Disse utsagnene er sammenfallende med våre observasjoner. Vi observerte flere ganger i 2006 at nøyaktig (!) På nivå med brannvesenet, brannslukningstoget Vest, i Rathenauer Strasse 16, stoppet toget som fraktet uranheksafluorid uten tilsyn i mange timer om natten. Avstanden mellom bygget og farlig gods var rundt 200 til 250 meter. Brannvesenets basen med det nødvendige katastrofeutstyret befant seg derfor selv i området hvor opphold ved en katastrofe kunne få potensielt fatale konsekvenser. I 2007 skrev det østerrikske forbundsdepartementet for landbruk, skogbruk, miljø og vannforvaltning i en brosjyre om farene ved transport av uranheksafluorid: «På en avstand på opptil 500 m vil mennesker bli utsatt for alvorlig forgiftning og kjemiske brannskader fra HF . Blir du over lengre tid, er det fortsatt livsfare i dette området.»- De mange andre spørsmålene og forslagene finner du på vår nettside. Vi ser frem til svaret!

Gled dere, kjære atomsamfunn, fordi vår Lord Chaos Researcher kunngjorde de gode nyhetene til oss alle på en minneverdig dag:

«Jeg anser thorium-høytemperaturreaktoren som en fremtidsrettet teknologi. Det vil bli diskutert senere. I Jülich, hvor den siste forskningsreaktoren nylig ble nedlagt, er det mye ekspertise tilgjengelig. Det ville være dumt å ikke bruke det, sa ministeren. "(1)

Disiplene hans utsendte ham inderlig til «Solidarity Citizens' Movement» (Büso) og leverte en moderne stikklegende som ekstranummer: «Med HTR utviklet av professor Schulten i Jülich, hadde Tyskland den sikreste og beste atomteknologien i verden. Denne teknologien har blitt ondsinnet sabotert og ødelagt, ikke bare av grønne nøtter, men også av nærsynte økonomiske ledere innen kjerneindustrien. Da THTR-1989 i Hamm endelig ble nedlagt i 300, var det økonomiske skader som oversteg alt sabotasjen av Transrapid maglev-toget vil koste oss. "(2)

Men etter syv år med rødgrønn «øko-galskap» (Büso) og «pessimisme om fremtiden» (Pinkwart), lover en profeti fra innovasjonsministeren, som skinner over hele verden, håp og lettelse for de mishandlede. sjeler til kjernefysiske frelsere: «Høytemperaturreaktorer er den mest klimavennlige måten å produsere hydrogen på som kan produseres økonomisk,» sier Pinkwart. "I fremtiden ønsker vi å delta i internasjonal forskning på generasjon IV-reaktorer." (3)

Borgerrettighetsbevegelsen organiserte i all hast sin egen solidaritet med atomindustrien. – Hun stilte i 2007 til kommunevalget i Wiesbaden. Et av hovedkravene deres: bygging av «fjerde generasjons atomkraftverk som rullesteinsreaktoren» (4). Dette innovative kravet ga imidlertid bare noen få stemmer. Men det Wiesbaden-baserte selskapet SGL Carbon, som produserer grafitten til THTR-brenselelementkulene i Sør-Afrika, vil absolutt ha vært veldig fornøyd. Pinkwart fremmaner slutten på Tyskland som et industristed og ønsker «at atomenergialternativet forblir utforsket slik at vi ikke gir denne kompetansen videre til andre land» (5).

Büso vet mer om det sørafrikanske lengselslandet: «Alec Erwin, den sørafrikanske ministeren for offentlige virksomheter, understreket at Sør-Afrika var fast bestemt på å bygge 30 reaktorer på 150 MW hver og å eksportere et stort antall andre eller bygge dem i utlandet . En slik minister med denne virkelig fremtidsrettede, atomvennlige holdningen mangler i Merkels regjering ... ”(6) – Hva med den innovative Rosavort? Han har til og med med seg sin Büso Fan Club: «Men nye toner kan også høres her i landet. Uansett, innovasjonsministeren i Nordrhein-Westfalen, prof. Dr. Andreas Pinkwart, for å si offentlig og ikke bare bak lukkede dører: 'Vi ønsker å opprettholde og utvide den eksisterende kompetansen innen kjerneteknologi og atomsikkerhetsforskning' ”(7).

Med sin agitasjon mot «øko-galskap» og «bionarren» (alt original lyd!), radikaliserer Büso Pinkwarts ideologi noe, fordi den kan agitere uten ministerielle hensyn. Av Hammer FDP-medlem av Forbundsdagen Jörg van Essen har allerede nådd Büso-nivå da han annonserer atomkraftverk på hjemmesiden til FDP-Hamm 4. juni 6 i den nå velkjente formuleringen med «Intelligent klimavern i stedet for øko-hysteri».

I over 30 år har denne obskure sekten vært oppe på ugagn under forskjellige navn, ikke bare i opprinnelseslandet USA, men også i FRG. Din guide er Lyndon LaRouche; hans kone Helga Zepp-LaRouche er styreleder for en rekke avleggere av et psykonettverk, f. B. "Schiller-instituttet". Büsoene opprettholder et eskatologisk verdensbilde, ifølge hvilket bare LaRouche kjenner til masterplanen for å forhindre undergang. Informasjonstjenesten Against Right-Wing Extremism (IDGR) skriver: «Programmet til LaRouche-organisasjonene er gjennomsyret av antisemittiske – konspirasjonsteoretiske og autoritære ideer» (8).

I tillegg er en rå blanding av tekno-fetisjistiske posisjoner og stormannsgalskap karakteristisk for Büso. Det økonomisk liberale, autoritære Kina blir sett på som et forbilde. Også her - absolutt ikke tilfeldig - er THTR bygget og frenetisk feiret av Büso i dusinvis av artikler. I det siste har det vært et økende antall Büso-aktiviteter ved universiteter. «Bochumer Studierendenzeitung» skrev: «Kanskje tror de at deres glorifisering av atomenergi og andre tekniske løsninger vil appellere til studenter og forskere innen natur- og ingeniørvitenskap» (9). Spesielt i Bochum er professorer og andre forelesere ved universitetet aktive som spesielt ivrige THTR-propagandister (10). Den 4. Bochum Energy Day ved universitetet fant sted i 2006 under mottoet "The challenge of nuclear energy in the 21st century".

THTR-jubelartikler fra Büso-avisen «New Solidarity» (f.eks. «Ingen mer industriell sabotasje») reflekteres gjentatte ganger på høyreorienterte nettsteder som «Forum Großdeutsches Vaterland». Også her er Pinkwart i usmakelig selskap. Det alt for tidlig feirede PBMR-bygget i Sør-Afrika har for lengst utviklet seg til å bli en hinderløype med en uforutsigbar slutt. Fellesskapet av kjernefysiske fans vil garantert ikke bestride det takket være deres isolerte verdensbilde.

Horst blomst

Anmerkungen:
1. Westfälische Rundschau, 26. juni 6
2. "Det er ikke noe alternativ" Büso hjemmeside
3. Westfälische Rundschau, 27. juni 6
4. New Solidarity (Büso) 21. februar 2
5. Dagsavisen 9. 9. 2006
6. New Solidarity (Büso) 14. mars 3. PBMR-prosjektet har nå stoppet opp, de grandiose drømmene til atomfetisjistene har bristet. Se vår artikkel "PBMR kommer 2007 år senere. Eller 10. Hvis i det hele tatt "fra 15. mai 25.
7. Büso hjemmeside 3. juli 7
8. Sitert fra WDR. «Statsvalg i NRW 2005.» Sjansene for høyreekstreme partier.
9. Bochum studentavis, 9. mai 5, nr. 2006
10. THTR-rundskriv nr. 103 (Wodopia),

nr. 109 (The Greed of the Nuclear Democrats ...)

Hartmut Peek-Kruse døde av nyrekreft 24. juli 2007 i en alder av 66 år. Hartmut var ikke bare et av innbyggerinitiativets medlemmer helt fra starten, han var også vår styreleder, en viktig initiativtaker og modig saksøker mot THTR Hamm-Uentrop i mange år. Fram til begynnelsen av sykdommen høsten i fjor deltok han gjentatte ganger i våre kampanjer mot atomkraft.

Begynnelsen på hans og våre aktiviteter fører oss tilbake til startfasen av bevegelsen, hvor vi først måtte orientere oss og avklare hvordan vi ønsket å jobbe og organisere oss. Innbyggerinitiativ var noe nytt i Hamm på midten av 70-tallet. I løpet av Hartmuts «embetsperiode» fant flere føderale og statlige medlemsforsamlinger av «Federal Association of Citizens' Initiatives Environmental Protection» (BBU) sted i Hamm og førte til større nasjonal anerkjennelse av vårt initiativ. Da de nærmest militære sammenstøtene ved byggegjerdet i Brokdorf og det fremvoksende terrorhysteriet til de statsstøttende partiene innvarslet en ny, undertrykkende tid og grunnstemning, ble også vårt ikke-voldelige arbeid vanskeliggjort. I løpet av denne tiden foreslo Hartmut en gang at innbyggerinitiativet vårt, som i mellomtiden har blitt sett på med stor kritikk, ble omdøpt til "Citizens' Association" for å gjøre det lettere for andre mennesker å få tilgang til våre argumenter. «Hartmuuut – det er forferdelig», tenkte jeg. Som yngre anarkist reiste håret mitt til å begynne med. – Men streben etter å uttrykke seg til andre mennesker og oppføre oss slik at vi kunne bli forstått av dem gjorde seg også gjeldende på vårt BI med dens hjelp. Og, som kjent, til tross for alle de provinsielle motgangene og begrensningene til Hammer Citizens, førte det til slutt til suksess.

Men først ble det alvorlig fordi THTR truet med å settes i drift. Hvem hadde mot til å ta rettslige skritt mot det og ville ta en betydelig økonomisk risiko? Før det unngikk vi (nesten) alle og Hartmut tok på seg denne oppgaven. Jeg trodde nesten ikke selv at den borgerlige staten ville være enig med oss. Men jeg aksepterte også pragmatisk at THTR-prosessene kunne være en viktig komponent i motstandsmiksen vår. Og hvor viktige de var viste seg snart da en seks uker lang, høyt ansett byggestopp ble håndhevet på denne måten, rapporteringen om konkursreaktoren ble styrket og mange aksjoner fant sted i denne sammenhengen. De mange utilstrekkelighetene og slurvete i utformingen og konstruksjonen av THTR kom kun til offentligheten på denne måten. – Hartmut tok rolig og rolig på seg arbeidet i prosessgruppa og den enorme økonomiske risikoen – i snart 15 år! Selv da THTR ble lagt ned i 1989, trakk rettssakene ut til 1995. Hvor absurd! Med ytterligere økonomiske krav i titusenvis, selv om de virkelige hendelsene hadde vist at vi hadde rett med våre bekymringer. Bare en begjæring i NRW-statens parlament førte til resten av kravene mot ham og satte en stopper for den uholdbare situasjonen.

Som alle oss andre ble ikke Hartmut noen klubbmester. Han brettet opp ermene da oppgaven etter storulykken i 1986 var å sperre innkjørselen med traktorer og gjennomføre den ene direkte aksjonen etter den andre i tre år til denne tingen ble nedlagt. Det ikke nødvendigvis supervoldelige slagordet «Bli kvitt dritten!» kom fra leppene hans med et ironisk smil. Det var mer enn forståelig at han gjerne ville ha kvittet seg med presset fra rettsprosessen i en fei.

Hartmut var medlem av SPD. Igjen og igjen konfronterte han sine merkelige «kamerater» med deres støtte til den sosialdemokratiske statsreaktoren. Fordi ingen partier støttet THTR så mye som SPD. - Jeg vet ikke når han dro. På et tidspunkt tok temaet seg selv.

Hartmut - som så mange av oss - ble veldig opprørt over provinsavisen vår "Westfälischer Anzeiger". Da tiltaket var fullt, insisterte han på umiddelbart (!) å ikke få flere aviser. Kampen hans mot kvartalsvis varsel på dette arket er legendarisk. – Hartmut hørte på radio. Hver gang det var en veldig interessant rapport om atomkraftverk eller om vår favorittfiende Laurenz Meyer, ringte han kort og jeg, som redaktør av THTR-Rundbief, visste hva som foregikk i den akustiske verden.

Mandagsdemonstrasjoner mot HartzIV-lovene fant også sted i Hamm. Ville noen fra «økoene» delta? På et møte foran den grønne sponsorens kontor protesterte Hartmut på første rad med et banner. – Jeg var lettet over at jeg ikke var den eneste fra anti-atombevegelsen som var der.

Da statsråd Thoben ønsket å annonsere en ny konkursreaktor ved et bymottak i Kurhaus i mars 2006, ønsket en våkenvakt med en atomavfallstønne de 400 besøkende velkommen. «Rødt» og «Grønt» og vi uavhengige BI-medlemmer demonstrerte sammen igjen, det samme gjorde naturligvis Hartmut.

De siste seks månedene ringte han meg kort etter hvert nummer av THTR-nyhetsbrevet (noen ganger fra sykehuset), ga meg råd, berømmet meg eller sørget for at et gitt nummer virkelig var riktig. Den verdensomspennende renessansen til Generasjon IV-reaktorer bekymret ham. Han fortsatte å støtte motstanden vår. Han la merke til at alle problemene vi allerede kjente og hadde bak oss i Hamm oppstår når vi prøver å bygge et nytt THTR-bygg i Sør-Afrika. Jeg ville ha gitt ham at han fortsatt kunne se historien om fiaskoen til THTR gjenta seg i Sør-Afrika i løpet av de neste årene; men denne gangen på avstand, napping av en svart sjokolade, mer avslappet. Det ble ikke gitt ham. Verden kan være veldig urettferdig.

Horst blomst

"Forhindre atomavfall før det skapes!"

tid: 10 til 20. Tallrike (korte) foredrag, kjente foredragsholdere, flere arbeidsgrupper; Nettverksbygging av initiativene, gjester fra Russland, Nederland, Frankrike og Finland.

Veranstalter: Innbyggerinitiativ fra Münsterland, Ruhr-området, Hamm og en rekke andre.

sted: "Evangelische Bildungsstätte Reinoldinum", Schwanenwall 34 i Dortmund (nær jernbanestasjonen!)

Mer informasjon snart på vår hjemmeside!

Kjære lesere!

Matthias Eickhoff (Münster) og Horst Blume ble foreslått til TAZ for "Panter-prisen - Heroes of Everyday Life" for deres anti-kjernefysiske arbeid. Det er veldig hyggelig, men jeg ville foretrukket det hvis TAZ ikke hadde lagt ned NRW-utgaven. Det var den eneste nasjonale dagsavisen som rapporterte mye, kontinuerlig og kompetent om vårt arbeid. Opphøret av NRW-utgaven vil fortsatt ta bitter hevn. - I “anti atom aktuell” nr. 180 artikler om generasjon IV og om kjernefysisk rottelinje ble det trykt. Eurosolars anerkjente kvartalsmagasin «Solarzeitalter» (5.000/2) med et høyt opplag på 2007 eksemplarer publiserte den fire sider lange artikkelen «Renaissance of a bankruptcy reactor?». Nettsiden vår blir for tiden optimalisert med mange tilleggsbilder. Og: THTR-Rundbrief koster penger. Hvis du ikke har donert på lenge, vennligst gjør det.

***

toppen av siden

***

***

toppen av siden

***