THTR-nyhetsbrevene fra 2005

***

***

THTR-nyhetsbrev nr. 103, desember 2005

Hva vil skje med HTR-sfærene de neste 1000 årene?

Den vitenskapelige rapporten fra 2004 av resultatene fra Jülich Research Center (FZJ) gir retrospektiv informasjon om aktivitetene i det foregående året. "Institutet for sikkerhetsforskning og reaktorteknologi" (ISR) integrert i FZJ har forsket på høytemperaturreaktorer i flere tiår. Så hva gjorde ISR i en alder av kjernefysisk utfasing i fjor? Den undersøker den påståtte sikkerheten Kvaliteten på fremtidige kjernekraftverk som skal bygges Dette er annerledes Posisjonen er omfattende dokumentert.

I tillegg overrasket herrene fra ISR oss med følgende fakta: Under driften av høytemperaturreaktorene AVR og THTR ble det produsert rundt en million brukte brenselelementer. Og hvor legger du det nå, når det bare har vært kjent i 30 år at disse radioaktive sfæriske brenselelementene blir til under THTR-drift og må "kasseres"? – Vel og bra, instituttet har en ny tilleggsoppgave. En ny professor, han heter Reinhard Odoj, er ansatt og et nytt tilbud om doktorgradsavhandling er allerede utlyst.

Men herregud, hvilket resultat har instituttet kommet til med hensyn til HTR-grafittkulene: Deponering av radioaktivt forurenset grafitt fra demontering av atomanlegg er kostnadskrevende. Hvem skulle ha trodd? Bare å brenne den er litt problematisk på grunn av utslippene. ISR prøver nå termiske prosesser i fravær av luft og jobber med prosessoptimalisering. Det er søkt patent på prosessen.

Og PAC-perlene i drivstoffelementene skaper også problemer. Disse er plutonium, americium og curium, med plutonium med mer enn 90 % som den dominerende massefraksjonen. Spesielt de tunge grunnstoffene har en meget høy grad av radiotoksisitet, som på grunn av grunnstoffenes levetid fortsatt er tilstede i mange hundre tusen år selv etter en endelig deponering. – Det er forferdelig og så helt nytt! ISR har et fint forslag klart, i hvert fall volummessig: Ved å bruke den i en lettvannsreaktor (som derfor heller ikke kan stenges), reduseres den opprinnelige plutoniummassen med 50 % og dermed mer håndterlig, selv om radioaktiviteten forblir.

De modige forskerne ønsker nå også å løse store problemer som langsiktig sikkerhet ved sluttlagring av de radioaktive HTR-sfærene som en del av et europeisk prosjekt. Etter deres mening kommer depotformasjonene leire, granitt eller salt på tale. Det største problemet med korrosjon av grafittkulene er – vel? - vannet. ISR fant ut: De første resultatene av korrosjonstestene viser at den tidligere antakelsen om en oppløsningstid på 150 år helt klart er for konservativ og fortsatt inneholder mange reserver. Det er vi alle trygge på. ISR forsker nå på hvordan de søte kulene sannsynligvis vil oppføre seg i løpet av de neste 1.000 årene. Det kan bli veldig spennende!

Men hva skjer ved vanninntrengning i saltgruven? Det fører til mobilisering av radionuklider og deres frigjøring fra depotet! Det er hyggelig at ISR har rett med de protesterende innbyggerne i Gorleben. Men vent, stopp! Problemer er til for å løses. ISR har funnet ut at de mobiliserte radionuklidene under visse omstendigheter i stor grad kan bindes igjen og dermed holdes i depotet. Vel, hvem sier det, det fungerer! Og det er derfor ISR har lov til å forske litt nærmere på dette problemet. Det føderale utdannings- og forskningsdepartementet finansierer gjerne slike håpefulle prosjekter.

Og på slutten av rapporten er det en veldig, veldig stor ros på våre egne vegne: I sin uttalelse fra desember 2004 beskrev FZJs Energy Advisory Board kvaliteten på ISRs tverrfaglige forskning på internasjonal jord som utmerket. HTR-sikkerhetsforskning og avfallskarakterisering er også unike salgsargumenter som bør opprettholdes. – Med andre ord: Selv om det for øyeblikket ikke er tillatt å bygge nye HTR i FRG, har du gjort alt med arbeidet ditt for at det i det minste skal kunne settes i drift igjen i andre land i fremtiden!

Horst blomst

USAs regjering har i flere år forberedt seg på å intensivere utvidelsen av kjernekraft. Etter fire års arbeid med en ny energilov er det ingenting som står i veien for dette prosjektet. Loven ble vedtatt i Representantenes hus og Senatet med et stort, partipolitisk flertall.

Dette betyr at flertallet av opposisjonsdemokratene "stemte for. Den 8. august 2005 undertegnet Bush Energy Policy Act. I fremtiden vil den fjerne institusjonelle hindringer raskere enn før ved å standardisere og forenkle godkjenningsprosedyrer for atomkraftverk. Det ble også spesifisert økonomisk kompensasjon til atomindustrien ved forsinkelser i oppstart av operasjoner ved atomanlegg.

Det amerikanske energidepartementet starter nybyggoffensiven med et spesielt Nuclear Power 2010-program. Konsortier av produksjonsbedrifter og kraftgeneratorer forbereder nye bygge- og driftstillatelser. GE Energy og Westinghouse har allerede gjort et forhåndsvalg av seks lokasjoner og ønsker å dele kostnadene for det forberedende arbeidet over en halv milliard dollar med Department of Energy.

Tidsskriftet atomwirtschaft (atw 8/9, 2005) rapporterte om den planlagte HTR-finansieringen: Lovens bestemmelser som skal stimulere energirelaterte innovasjoner inkluderer mulige lånegarantier på inntil 80 % av prosjektkostnadene for avanserte reaktortyper. Loven tillater Department of Energy å bruke opptil 2007 milliarder amerikanske dollar i regnskapsåret 1,2 på kjernefysisk forskning og utvikling og demonstrasjonsprosjekter. Den støtter uttrykkelig Nuclear Power 2010 og Generation IV-programmene og etterlyser også et initiativ fra departementet for en neste generasjons høytemperaturreaktor (NGNP) som kan generere både elektrisitet og hydrogen.

Tidsrammen er som følger: En prototype av Very High Temperature Reactor (VHTR) skal etter planen settes i drift i Idaho rundt 2017 for produksjon av elektrisitet og hydrogen. (atw 2, 2005) I følge atw, "er det opprettet et sentrallaboratorium for forskning på avanserte reaktorer i Idaho National Laboratory, som har mottatt rundt 2005 millioner euro i finansiering for 410 alene. Høytemperaturreaktorer med termisk effekt er planlagt fra 400 til 600 MW for å generere elektrisitet og prosessvarme Dette nye konseptet fra Framatome ANP (i dag forvandlet til AREVA gjennom en fusjon med Siemens) har allerede blitt forfulgt i Tyskland og mislyktes med THTR Hamm og AVR i Jülich.

Likevel forskes det fortsatt ved Forschungszentrum Jülich på ulike varianter av kobling av elektrisitet og prosessvarme som en del av videreutviklingen av HTR. Jülich-forskeren Verfondern ga en oversikt over utviklingsarbeidet til dags dato i tidsskriftet til Forschungszentrum Karlsruhe Nachrichten (3, 2005). I en tid nå har disse gått under et nytt, kraftig navn: Kjernefysisk hydrogengenerering. I denne sammenhengen arbeider nukleærforskere for tiden med følgende delikate spørsmål: Er reaktorbygningen trygg for en eksplosjon i den kjemiske delen av komplekset? Eller omvendt: Hvilken påvirkning har utilsiktet utslipp av radioaktivitet på den videre driften av det kjemiske anlegget? (Nyheter, 3/2005).

Forfatter, som allerede er kjent for leserne av THTR-Rundbrief gjennom noe kjernefysisk forskning under rød-grønn, går også inn på den nåværende utviklingen i Japan i artikkelen. Der eksperimenterer JAERI (Japan Atomic Energy Research Institute) i HTTR for å produsere større mengder kjernefysisk hydrogen i en høytemperaturreaktor. Det forventes en realisering av disse prosjektene i 2010. På internasjonalt nivå jobber følgende organisasjoner med forskning på kjernefysisk hydrogenproduksjon:

• Generation IV International Forum (GIF)
• Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
• Den Europeiske Union

EU har finansiert mange av disse prosjektene i det nåværende 6. rammeprogrammet. RAPHAEL-prosjektet (Reactor for Process Heat Hydrogen and Electricity Generation) startet i april 2005. De tyske HTR-forskerne fra Lensa (FZ Jülich) og Scheuermann (Institut for Nuclear Energy, University of Stuttgart) er selvfølgelig også med!

Horst blomst

Artikkelen min i det siste ver.di-nyhetsbrevet om pro-nukleær kurs har åpenbart laget bølger. Min kritikk av sammenslåingen av ver.di og IG BCE med de ledende atomselskapene var imidlertid ikke rettet mot kritiske og engasjerte enkeltpersoner eller grasrotgrupper, men mot fagforeningsstyrene, som signerte et papir som fortsatt vedtok språkreglene til atomindustrien i detalj har.

Jeg gir bevis med en rekke originale sitater i desemberutgaven av den månedlige Graswurzelrevolution (nr. 304, lest på: www.grassroots.net).

Det er nå økende bevis på at enkelte fagforeningsfunksjonærer har startet en målrettet kampanje for å fortsette å promotere HTR-linjen.

I novemberutgaven av atomwirtschaft (atw) magazine, en tale av prof. Dr. Franz-Josef Wodopia trykket på vinterkonferansen til German Atomic Forum. Wodopia har vært ansvarlig for økonomisk, europeisk og miljøpolitikk i IG BCE siden 1989. Det var først i juli 2005 at han gikk over til hovedledelsen i General Association of German Hard Coal Mining i Essen.

I sin tale beklaget han den utbredte risikoaversjonen i Tyskland og fortsatte: Utviklingen av THTR bør også nevnes i denne sammenhengen. Det er ikke i Hamm-Uentrop, men i Kina. Et annet eksempel på en knowhow-eksport. (...) IG BCE og dets forgjengerorganisasjoner har gjentatte ganger forsøkt å påvirke atomenergidebatten. De hadde tidlig foreslått at det skulle jobbes med utvikling av nye reaktorer med iboende sikkerhet som ville begrense risikoen for en verste ulykke til det indre av anlegget. (...) Men én ting er klart – selv om dette vil utløse en motsetning – ville THTR vært en utvikling som kunne ha oppfylt kriteriene IG BCE adresserte. At det var svært konvensjonelle problemer med overgangen til det første storskalasystemet burde ikke for alvor ha talt mot denne teknologien – og det er heller ikke det Kina viser.

Alle som så langt har blitt overrasket over at representanter for den rødgrønne føderale regjeringen også har godkjent HTR-finansieringen fra EU, kan nå endelig legge merke til at EUs politikk er spesielt bestemt av interessegrupper og lobbyister. Den aktive professoren Wodopia er medlem av Generalsekretariatet for Den europeiske union, som følger beslutningsprosessen til EU-institusjonene! - Er det noen som ler?

Horst blomst

I utgavene 100 og 101 av THTR-Rundbrief rapporterte vi at i den tidligere tyske kolonien Sørvest-Afrika – dagens Namibia – har uran blitt utvunnet i den overjordiske Rössing-urangruven siden 1976. Blant annet ble også THTR Hamm levert. I tillegg får den australske Paladin Resources-gruppen nå også lov til å utvinne uran i Langer Heinrich naturreservat. Av denne grunn vil Namibia jobbe seg opp til den tredje største uranleverandøren i verden etter Australia og Canada.

Offentlig diskusjon og motstand

Langer Heinrichs godkjenning har utløst protester fra menneskerettighetsorganisasjoner og Earthlife Africa. Med økonomisk hjelp fra De Grønne / Alliansen 90, evaluerte Öko-Institut Darmstadt miljøkonsekvensstudien levert av gruveoperatørene i sin egen 24-siders studie (1). Instituttet fant ut at nivåene av de radioaktive gassene radium og radon ble undervurdert med en faktor på fire av operatørene. Videre kritiserte det tyske instituttet alvorlige mangler, svake punkter og uløste problemer i forhold til overbelastningen og avfallet i uranutvinningen. Denne urangruven alene vil være den fjerde største forbrukeren av vann i Namibia – og Rössing-gruven vil bli lagt til!

I henhold til en avtale mellom Verdensbanken og National Planning Commission (NPC) er beskyttelsen av kystregionen som gruveområdet tilhører, finansiert med 4,9 millioner dollar. En representant for Verdensbanken har allerede advart om at feil beslutninger vil føre til langsiktig tap av biologisk mangfold. Selv statsminister Nahas Angula fryktet at den delikate ørkenlikevekten ville bli forstyrret av ytterligere forurensning. Det er åpenbart en motsetning mellom disse uttalelsene og ministerens handling til fordel for urangruven, som Namibian Society for Human Rights (NGfM) påpekte og spurte: Så hvem har ansvaret?

Dette ble snart tydelig. Under den parlamentariske spørretimen til det namibiske parlamentet i slutten av oktober 2005, ærekrenket gruveminister Erkki Nghimtina publiseringen av Öko-Instituts studie som eksternt finansiert innblanding som ville forgifte atmosfæren! Den tidligere frigjøringsbevegelsen i Namibia, som har regjert med et solid flertall i 15 år, stoler fullt ut på uranutvinning som en kilde til utenlandsk valuta og arbeidsplasser. Angivelig vil 750 arbeidsplasser skapes av Langer Heinrich og 63 millioner namibiske dollar skal skylles inn i statskassen. Derfor overser regjeringspartiet gjerne at hele økosystemet i nasjonal- og viltparken vil bli varig forstyrret av det 4374 hektar store gruveområdet.

Driftstillatelsen for gruven er i utgangspunktet 11 år og for prosessanleggene 15 år. Gruveministeren understreket også at han holder fast ved målet om å utnytte minst noen av de åtte kjente uranforekomstene i Namibia.

Tross alt satte studien fra Öko-Institut gruveoperatørene under press for å holde to offentlige informasjonsarrangementer i de nærliggende kystbyene Swakopmund og Walvis Bay. De var svært godt besøkt og mange namibere stilte kritiske spørsmål. Bare tre uker senere hadde gruveoperatørene allerede fått nok av den offentlige debatten. Som Earthlife i Windhoek for et stort folkemøte med den kjente sørafrikanske atomeksperten Dr. David Fig (2) inviterte også gruveselskapets miljøansvarlige, men han fikk ikke komme. Mediene rapporterte en motvilje mot offentlig debatt.

Uran tyver

Også i et annet tilfelle liker ikke urangruveoperatørene for mye offentlig oppmerksomhet. I 2005 var tre urantyver tiltalt i Swakopmund som stjal 21,5 kg uranoksid fra et testlaboratorium fra Rössing-konsernet. Politiet oppdaget det ulovlige salget i november 2004. Operatørene hevdet at det stjålne kvantumet var av liten verdi og til ingen nytte for tredjeparter!

Siden uran blir stadig knappere over hele verden, må uranprisen uunngåelig stige dramatisk. Som med olje i dag, vil det være harde stridigheter – kanskje til og med kriger – om kontrollen av uranforekomster i fremtiden. Disse gruvene er begynnelsen på atomspiralen: for sivil bruk så vel som for militæret.

Namibias første vindturbin!

Men det er også håpefulle tegn i umiddelbar nærhet av den nye urangruven. Den 10. november 2005 gikk Namibias første vindturbin i drift elleve kilometer øst for havnebyen Walvis Bay! Den skal oppnå en effekt på 220 kilowatt og hovedsakelig støtte en transformatorstasjon og kompensere for strømsvingninger. Den 31 meter høye vindturbinen ble bygget i samarbeid med danske, sørafrikanske og namibiske selskaper. Etter en toårig test- og læringsfase vurderes det om det skal bygges en komplett vindpark her.

Den tyskspråklige Allgemeine Zeitung (3) snakker euforisk om en ny æra og om et av de mest lovende prosjektene i Namibia. Avisen skrev i sin kommentar: Og det er et viktig skritt for Namibia å tilpasse seg verdensbildet, å bruke naturlige energier bærekraftig og å beskytte miljøet. – Man har nesten inntrykk av at blant de tyske kolonistenes etterkommere, 25 år senere, er de første grønne dryssene også synlige her. Og i mellomtiden er det allerede en liten pratbutikk om propelldiameteren og antall omdreininger på vindturbinen.... Man kan bare ønske alle namibere at denne nye utviklingen vil få fart veldig snart!

Horst blomst

Anmerkungen:

1. Öko-Institut: Evaluering av utvalgte aspekter av miljøvurderingsrapporten for Langer Heinrich Uranium Mining Project i Namibia, 29. september 9. Forfattere: G. Schmidt; P. Diehl. Kan sees på: www.oeko-institut.de under dokumenter
2. David Fig er redaktør for den 67-siders brosjyren Uranium Road om kjernefysiske anlegg i Sør-Afrika og den planlagte PBMR (se THTR-RB 95).
3. Allgemeine Zeitung, som vises daglig fra mandag til fredag, kan også leses på Internett: www.az.com.na . Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra Allgemeine Zeitung. Fra følgende utgaver: 24. januar; 16. september; 21., 24. og 28. oktober; 11., 17. og 22. november 2005.

Som alle andre aviser er THTR-Rundbrief pålagt å sende inn to obligatoriske eksemplarer per utgave gratis til et spesifikt myndighetsorgan. Den minneverdige adressen bør ikke holdes tilbake for våre lesere. Den lyder riktig som følger:

Det tyske biblioteket

tysk bibliotek

Tysk plass 1

D-04103 Leipzig

27. november døde nynazisten og tidligere republikanske styreleder Franz Schönhuber. Noen uker før sin død hadde han vunnet 2,5 prosent for OD i det velkjente mellomvalget til Forbundsdagen i Dresden. - Hva har det med Hamm å gjøre? Litt. I 1969 og 1970 var Schönhuber sjefredaktør for München-tabloid tz, som i dag, i likhet med Hammer Westfälische Anzeiger (WA), tilhører Ippen-imperiet (1). Ippen er den travle, konservative forleggeren som i mellomtiden har trakassert uskyldige og forsvarsløse borgere i Hammer selv med forskrudde traktater i monopolavisen WA. På syttitallet måtte innbyggerne i Hammer legge merke til WA-annonsene i den høyreorienterte riksavisen med følgende innhold: Scheels knelende i Moskva. Det var helt tilfeldig at naziavisen ble produsert i Hammer Druckhaus des Westfälischer Anzeiger på den tiden. Tilfeldigvis skrev Schönhuber senere i National-Zeitung fra 1999 til 2003. Så mange tilfeldigheter!

(på 1) se THTR-rundskriv nr.77 og 81

Det satiriske magasinet Titanic kunne ikke ha designet forsiden av Westphalian Gazette på Angela Merkels tiltredelse til makten: Under det store bildet av den nye kansleren var den iøynefallende overskriften Enda mer ekkelt kjøtt! Og mindre enn det: Nok en sjanse for Laurenz Meyer?

Det var bare et år siden at det populære utgifts- og sosiale ranet (€ 23.243,67 2004 månedlig inntekt i 32,8) måtte trekke seg som generalsekretær for CDU bare fordi han også hadde fått litt gratis strøm fra sin tidligere arbeidsgiver RWE. Etter at det var blitt merkbart stille rundt ham, stilte Meyer for Forbundsdagen i Hamm og oppnådde sensasjonelle 22.11 %. Med så mye oppmuntring fra hjembyen dro den tidligere generalen av gårde mot nye kyster. Den 30.11/XNUMX rapporterte til WA at Meyer var under diskusjon som statssekretær i Økonomidepartementet. Men det ble ingenting ut av det. I mellomtiden har han blitt valgt som økonomisk-politisk talsmann for CDU / CSU parlamentariske gruppe. Dette sikrer at en forferdelig økonomisk politikk blir presentert for offentligheten av en slik person. Og allerede mener Meyer ifølge WA av XNUMX. november. En ting: Jeg vet at jeg i min stilling som økonomisk-politisk talsmann kan gjøre en forskjell. Mente han bevegelser på kontoen sin igjen? Og hva om hans magre lønn ikke er nok for ham denne gangen også? – Da kunne han fortsatt ta på seg en deltidsjobb som pressetalsmann for RWE og forklare hvorfor dette energiselskapet har mye penger til sine aksjonærer, men ingen til reparasjon av det skrantende strømnettet.

Horst blomst

Andre episoder av denne populære serien i eldre utgaver:
THTR-rundskriv nr. 96,
THTR-rundskriv nr. 95,
THTR-rundskriv nr. 87

Kjære lesere!

På slutten av dette begivenhetsrike året, også om temaet HTR, vil jeg vise til Namibia-artikkelen og en kort beskrivelse av vår BI i FugE-Nytt nr. 2. Utgave 5 av det svært lesbare halvmånedlige magasinet 'afrika süd' siterte vår pressemelding på RWE NUKEM. – Hvis du har fått nok av storpolitikk og vil drømme om å vandre i det solfylte sørlandet, besøk hjemmesiden til vår webmaster Werner Neubauer, hvor jeg gir tips om fotturer på Mallorca: www.traveller-reiseberichte.de. – Og alle som ikke har donert til THTR-rundskrivet på lenge, er velkommen til å gjøre det igjen!

***

toppen av siden

***

***

toppen av siden

***