19. november 2016

19. november 2016 holdt BUND NRW og Nature and Environmental Protection Academy NRW seminaret «Pebble bed reaktorer, thorium og transmutasjon: de siste stråene til atomlobbyen" i stedet for.

Forelesninger holdt:

- Jürgen Streich (Anmeldelse)

- dr Rainer Moorman (Se - Teknologi - Farepotensial)

- Uwe Hiksch (Oversikt over hele verden)

-Horst Blume holdt et foredrag om motstanden mot THTR i BRD og i Sør-Afrika, som vi dokumenterer her:

Pebble bed reaktorer, thorium og transmutasjon: de siste stråene til atomlobbyen

Motstand mot THTR i Tyskland og Sør-Afrika

BI Hamm er nå over 40 år og historien er rik på opplevelser og arrangementer. Så spørsmålet dukket opp om hvilke erfaringer jeg legger vekt på i dag og hvilke jeg neglisjerer.

I mitt foredrag vil jeg fremheve noen lokale særegenheter, men også vise hvordan vi har behandlet internasjonale spørsmål spesielt de siste 15 årene Sør-Afrika, har jobbet.

Byggingen av THTR begynte i 1971 da mange av grunnleggerne var for unge til å bry seg om emnet. Det var først i 1975 at noen av oss hørte på da vi hørte fra bøndene som gjorde motstand mot et planlagt atomkraftverk i Wyhl uten vold. På den tiden var jeg medlem av DFG/VK og vi behandlet temaet atomvåpen og organiserte oss i en egen arbeidsgruppe for å forberede etableringen av et innbyggerinitiativ mot atomkraftverk.

Samtidig innhentet den vestfalske Lippische Landjugend informasjon og organiserte godt besøkte diskusjonsarrangementer. Samtidig søkte en gruppe unge gandhiere fra en ikke-voldelig aksjonsgruppe fra Arnsberg og senere Dortmund kontakt med oss.

I februar 1976, etter en lang forberedelsesfase, ble BI stiftet med rundt 40 medlemmer. Siden diskusjonsdatoen for et andre atomkraftverk skulle komme i Hamm, hadde vi bare 6 uker på å forberede oss. Peter Book kom fra Wyhl og støttet oss. Så vi kunne lære av den sørtyske erfaringen.

I 1976 fant en teltleir sted nær THTR på en bondes åker. Studenter fra Münster og nylig stiftede innbyggerinitiativ fra området deltok. Bygdeungdommen satte opp sine egne friluftsteaterforestillinger i landsbyene rundt, og noen elever sang selvskrevne moritos om emnet. Dette var også kommunikasjonsformer som fortsatt ble praktisert på den tiden.

Yrke av VEW informasjonssenter

I løpet av denne tiden åpnet United Electricity Works et nylig ferdigstilt informasjonssenter ved siden av THTR for 4 millioner DM.

Sammen med våre Gandhian-trente venner rundt Theo Hengesbach fra Dortmund forberedte vi oss nøye på å okkupere plassen foran informasjonssenteret for å sette opp vårt eget informasjonstelt. Alle deltakere i denne aksjonen ble på forhånd instruert av en brosjyre hvordan denne eksplisitt ikke-voldelige handlingen skulle foregå og hvorfor denne formen for handling ble valgt. De tilstedeværende politibetjentene fikk spesielle flyreiser der våre bekymringer og den ikke-voldelige karakteren av hendelsen ble forklart. Det var også en pressemelding til media.

Plassen ble lett beslaglagt, informasjonsteltet og en pølsegrill satt opp og politibetjentene kom også etterpå for å spise pølser sammen. Dette endagsarrangementet var en stor suksess og fikk svært positiv omtale i media.

Rally i landsbyen

Noen uker senere fant et godt besøkt møte sted i en landsby nær THTR, også på landsbygda, som vi forberedte oss på med ikke-voldelig trening. Vi ble guidet av tysk-amerikaneren Erich Bachmann, en av beboerne i kjøletårnet i THTR fra 1986. Problem: Den maoist-orienterte kommunistforbundet i Vest-Tyskland hadde annonsert at de ville misbruke arrangementet vårt for sin egen selvutfoldelse, noe vi gjorde. ikke ønsker å tåle. Så vi øvde på å håndtere disse menneskene i rollespill.

Brockdorf

I årene som fulgte ble flere og flere innbyggergrupper stiftet i mange byer, men mange foretrakk å kjøre tusenvis av mil til Brokdorf en eller to ganger i året i stedet for å møte den vanskelige situasjonen på stedet. Gandhi kalte en gang slik oppførsel "glede i spennende aktivitet". For selve THTR var det bare relativt få mennesker i byene rundt Hamm som jobbet kontinuerlig for THTR.

Selvfølgelig spilte det også en rolle at THTR allerede var under konstruksjon og visstnok kort tid før den ble ferdigstilt. Men det trakk ut. Det tok lengre og lengre tid. Var det fortsatt noe å gjøre likevel?

Prosessene

Av denne grunn besluttet vi å ta rettslige skritt mot totalt 17 delvis byggetillatelser. En rettsgruppe støttet de 3 saksøkerne. Vi samlet inn over hundre tusen DM til prøvene. Vi ga ut en «rettsvernaksje» med et fint bilde og startet en stor kampanje i utallige alternative aviser og i ulike dagsaviser.

En gang gikk opptil 100 personer til et rettsmøte og media rapporterte mye. Klagene ble avvist, men en gang hadde vi seks ukers byggestopp, noe som gjorde at mange satt opp og la merke til det.

Prosessgruppen satte seg inn i den komplekse saken og på denne måten lærte vi flere og flere detaljer om problemene denne reaktoren forårsaket. – Selv om reaktoren ble stengt i 1989, trakk stridighetene rundt disse prosessene og kostnadene deres ut til slutten av 90-tallet.

Til tross for mange vanskeligheter og problemer, gikk THTR fortsatt i drift. Men det fortsatte å stoppe opp.

Ulykken i 1986

Da ulykken ved THTR ble kjent noen dager etter Tsjernobyl-reaktorkatastrofen i 1986 og det ble målt betydelig økte radioaktive nivåer i Hamm, fant mange demonstrasjoner og blokader av innbyggere og bønder med traktorer sted foran THTR i de tre påfølgende årene . En rekke nye initiativ oppsto i Hamm og omegn.

Bønder og forbrukere

Men hovedbærerne av motstanden var «bøndene og forbrukerne». Vi kom godt overens med det lokale politiet. Når hundrevis av mennesker kom langveisfra, trakk vi oss tilbake og kom tilbake noen dager eller uker senere. Det var en begivenhetsrik tid.

Folkemengden foran reaktoren svulmet midlertidig opp til 7.000 mennesker og fikk utløp for sinne og fortvilelse i noen ganger drastiske handlinger, men forble alltid ikke-voldelige.

Treckertreck til Düsseldorf

En mye bemerket tredagers vandring gjennom Ruhr-området til Düsseldorf satte SPD-statsregjeringen under ytterligere press.

De ti foregående årene hadde innbyggerinitiativet bygget opp strukturer og drevet et intensivt pr-arbeid, som nå ga resultater i bred deltagelse fra mange mennesker. Det var også økonomiske problemer for operatøren. Stemningen snudde også i de ellers THTR-vennlige festene.

Nå var det bare et spørsmål om hvordan THTR kunne legges ned uten for mye ansiktstap for atompartiene og grufulle krav fra operatøren.

Etter at THTR ble lagt ned i 1989, gikk mange aktivister ut av dampen etter denne store suksessen. Jeg tror det er helt normalt at det er oppturer og nedturer.

Men allerede i 1992 måtte den såkalte tritiumvannulykken i «kjelleren» på THTR avhøres kritisk. På 90-tallet foregikk 59 Castor-transporter med de radioaktive brenselelementkulene fra THTR til Ahaus. Også her jobbet BI sammen med initiativene i Münsterland og deltok i demonstrasjoner i Ahaus og Münster.

Ny situasjon fra 2000

Etter 2000 endret situasjonen seg igjen. Positive rapporter om rullesteinsreaktorer samlet i media, den grønne utenriksminister Fischer signerte en samarbeidsavtale for THTR-forskning i Sør-Afrika og de rødgrønne regjeringene i den føderale regjeringen og i Nordrhein-Westfalen finansierte og tolererte videreutvikling av THTR i FRG. Hovedsakelig involvert var FZJ og TÜV Rheinland. Det var en veldig irriterende utvikling. Men hva måtte vi gjøre for å motvirke det?

THTR rundskriv

Siden 1987 har vi publisert THTR-Rundbrief, som til tider dukket opp månedlig. Lengden varierte fra 32 til 100 sider og var mer en dokumentarisk karakter. Det totale antallet sider var rundt 2.200 frem til 1995. Fra da av kom den med 6 til 20 sider i et opplag på 120 eksemplarer.

Med en så liten avis var det umulig å oppveie de mange Pro-THTR-artiklene i dagspressen. Internett ble også viktigere og viktigere.

Internet

Derfor tok vi gjerne imot tilbudet fra vårt medlem Werner Neubauer, som nå bor i Berlin, om å lage en nettside med "reaktorpleite.de". Her dukket ikke bare rundskrivene som fortsatt vises skriftlig, men tilstedeværelsen er også kontinuerlig utvidet. Det tar flere år for et nettsted å etablere seg på Internett og på Google.

Etter 14 år nå har vi i snitt hundre tusen besøk på de ulike sidene per måned. For å oppnå et slikt resultat, må denne hjemmesiden jobbes med hver uke.

Vi får også ofte henvendelser fra journalister fordi vi lett kan nås med denne hjemmesiden. – De må imidlertid fortsatt lære seg å bruke den interne søkefunksjonen. Mange er for enkle til å gjøre dette og stiller spørsmål som lenge har blitt besvart på nettsiden vår.

Ved hjelp av vår hjemmeside har vi laget et viktig verktøy for å gi informasjon om THTR og dens hendelser. Jeg vil her kort skissere hvordan dette har utviklet seg i tilfellet med Sør-Afrika og hvordan vi har forsøkt å øve innflytelse med svært beskjedne midler.

Sør-Afrika

Vi tok i utgangspunktet lite hensyn til utviklingen i Sør-Afrika. Vi rekonstruerte først etterpå hva som skjedde om emnet PBMR i Sør-Afrika de første årene.

Apartheid-perioden

Under apartheidperioden i 1987 besøkte Klaus Knizia fra VEW Sør-Afrika for å gjøre THTR velsmakende for regimet der. Han ble også støttet av tjenestemenn fra Forschungszentrum Jülich. Kritiske rapporter om dette opprørende samarbeidet med apartheidregimet økte i media. Det er veldig talende at etter nedgangen til THTR i Tyskland, fant operatørene sine beste venner her av alle steder.

Og det er enda mer forbløffende at etter oppløsningen av det rasistiske regimet holdt den nye ANC-regjeringen etter 1994 seg til intensjonene til sine forgjengere og også ønsket å bygge en THTR.

Böll-stiftelsen

Den intensive kontakten med Stefan Cramer i Sør-Afrika var ekstremt viktig for oss. Han var leder for den grønntilknyttede Heinrich Böll-stiftelsen og var svært motivert for å motsette seg en reaktor som skulle bygges i Sør-Afrika med støtte fra rødgrønne regjeringer. Det var en veldig spesiell situasjon.

Stefan oversatte deler av reaktorkonkurssiden vår til engelsk fordi de automatiske oversettelsesfunksjonene på Internett ikke var så gode på den tiden. Han jobbet med miljøorganisasjonen Earthlife Africa og ga denne informasjonen videre.

Stefan og jeg skrev ofte på tysk om farene ved PBMR i det annenhver månedsmagasinet "afrika süd". Dette er avisen til antiapartheidbevegelsen og dens etterfølgere.

Et stort antall aktiviteter i Sør-Afrika fulgte i 2003 og 2004.

Stiftelsen Böll klarte å holde en dialoghøring mellom parlamentet og innbyggerinitiativer.

Samtidig tok vi kontakt med den sørafrikanske ambassaden i Berlin i Tyskland og uttrykte våre bekymringer.

Innbyggersøknad i Hamm

Samtidig sendte vi og flere andre miljøgrupper i Hamm inn en innbyggersøknad til klageutvalget i Hamm by. Målet vårt var å organisere en utveksling av erfaringer om THTR mellom Hamm og Cape Town. Administrasjonen av Hamm måtte av nødvendighet håndtere problemene til THTR og hadde også ansatt noen som hadde jobbet med dette området i flere år. – Søknaden ble som forventet avslått, men problemstillingen ble behandlet og diskutert i Hamm.

Byggeforberedelser

Forberedelsene til PBMR begynte i Sør-Afrika i løpet av de neste to årene. - Og selvfølgelig i Tyskland også, det skal ikke glemmes !! – Minst fem tyske selskaper leverte nøkkelsystemkomponenter til Sør-Afrika:

+ Meridium i Walldorf leverte programvareprodukter

+ SGL Carbon fra Wiesbaden og Meitingen leverte grafitt

+ EPJ fra Essen leverte rørsystemer

+ RWE-Nukem fra Hanau produserer de sfæriske brenselelementene

+ Uhde, datter av KruppThyssen, fra Dortmund skulle bygge brenselelementfabrikken i Pelindaba kjernekraftsenter

uhde

Siden Uhde er i Dortmund ved Hamm, var det fornuftig å gripe inn her fra oss.

I 2005 skrev jeg mye om Uhdes rolle som datterselskap av Rheinmetall med dette selskapet i 100-årsjubileumsutgaven av THTR-rundskrivet.

Friedrich Ostendorff, blokadebygger fra 1986 og i mellomtiden et grønt medlem av Forbundsdagen, oppfordret utenriksminister Fischer til å forby eksportlisensen for atomkomponenter. Han henvendte seg også til den daværende økonomiministeren i Nordrhein-Westfalen.

Vi tok kontakt med de "kritiske aksjonærene", som igjen holdt et innlegg om dette temaet på den årlige Kruppthyssen-aksjonærmøtet.

I 2007 holdt vi et lite møte foran Uhde i Dortmund med noen grupper og kjørte deretter videre til Münster i en bilparade for å demonstrere mot NRW-atomanleggene.

I 2008 reiste et WDR-filmteam til Hamm og Sør-Afrika og rapporterte XNUMX minutter om samarbeidet vårt.

Alle disse aktivitetene var i utgangspunktet beskjedne i omfang og utført av svært få personer. Flertallet av miljøgruppene var neppe interessert i dette «eksotiske» temaet og måtte motiveres hver gang for å delta. Men aktivitetene var veldig spesifikke, og det virker veldig viktig for meg.

I 2009 ble byggingen av PBMR i forlatt. Ikke på grunn av aktivitetene våre, men fordi det var for stort og for dyrt for Sør-Afrika. Over en milliard dollar er satt inn i dette meningsløse prosjektet.

Hamm - KiKK studie

Til slutt vil jeg kort komme tilbake til situasjonen i Hamm. I 2008 ble den såkalte barnekreftstudien (KiKK-studie) utføres. Bare ikke på THTR. Det ble sagt å ikke ha vært i drift lenge nok og bare en prototype på grunn av dens mange hendelser. Mange i Hamm forsto ikke denne tilnærmingen.

Som BI arrangerte vi en underskriftsinnsamling til KiKK-studien i Hamm og spesielt i bygdene rundt ved reaktoren. Brosjyrer og lister ble gitt videre og meget godt mottatt. Mange var selv aktive og samlet inn underskrifter. Det var en veldig positiv opplevelse. Responsen i media var enorm. Totalt ble det samlet inn 4.000 underskrifter.

Det var bra at jeg kjente pressetalsmannen til daværende miljøminister Gabriel fra tidligere. Det var Michael Schroeren som var redaktør for «Grassrotrevolusjonen» på 70-tallet. I dag er jeg medredaktør i denne avisen.

Jeg ringte ham for å be ham gjøre noe for oss. Det gjorde han også. Tok imot oss foran departementet, roste vårt samfunnsengasjement og diskuterte med oss ​​i 2 timer. Selvfølgelig kunne han egentlig ikke påvirke avgjørelsen til sin overordnede. Men vi var til stede i mange medier med denne kampanjen. Man kunne ikke håpe på mer under de gitte omstendighetene.

Gjennom våre aktiviteter ble mange mennesker gjort oppmerksomme på mulige krefttilfeller i nærheten av THTR. Omtrent 20 kontaktet oss på telefon, e-post eller håndskrevne brev og rapporterte om krefttilfeller i familien eller i nabolaget. Vi har ofte snakket i vår lille BI om hvordan vi skal forholde oss til denne informasjonen.

Så interessante og viktige som disse notatene er, er de statistisk vanskelige å behandle og klassifisere. Myndighetene klarte ikke systematisk å registrere krefttilfeller fra starten av.

Det kan imidlertid ikke være vår jobb som innbyggerinitiativ å regne oss selv nå og gjøre alle mulige – muligens vågale – statistiske sammenligninger og spekulasjoner.

Vår oppgave er å peke på klager gjennom demonstrasjoner, kampanjer og pr-arbeid. Internasjonalt og selvfølgelig også i Nordrhein-Westfalen.

Tillegg til Euratom, EU og generasjon IV:

Siden 2004, på ulike demonstrasjoner av miljøbevegelsen, har vi distribuert ulike brosjyrer flere ganger, og klaget over manglende engasjement med generasjon IV og EU-finansieringen av HTR-linjen.

De siste 12 årene har jeg skrevet mange artikler om EU, Euratom, Generation IV-reaktorer og HTR-utvikling. Her er et lite utvalg i kronologisk rekkefølge:

2004: EU-midler til HTR-forskning
http://www.machtvonunten.de/atomkraft-und-oekologie/272-eu-gelder-fuer-htr-forschung.html

2005: EUs kjernefysiske rammeverk. Generasjon IV
http://www.machtvonunten.de/atomkraft-und-oekologie/257-der-nukleare-rahmen-der-eu.html

2007: Den glemte generasjon IV. Miljøbevegelsen ignorerer EUs innsats for å fremme en ny reaktorlinje
http://www.machtvonunten.de/atomkraft-und-oekologie/276-die-vergessene-generation-iv.html

2008: Fra THTR til generasjon IV: Atomindustrien setter kursen for de kommende tiårene!
http://www.reaktorpleite.de/nr.-122-august-08.html#Vom-THTR-zur-Generation-IV

2010: HTR-forskning og Generation IV-forskning i Tyskland frem til i dag. Konkret liste
http://www.reaktorpleite.de/thtr-rundbriefe-2010/39-sp-590/rundbriefe-2010/383-thtr-rundbrief-nr-133-oktober-2010.html#HTR-Forschung%20in%20der%20BRD%20von%202008%20bis%20Heute:

2011: HTR-forskningen fortsetter. Konkrete tall
http://www.reaktorpleite.de/nr-136-juli-2011.html#THTR-Forschung%20geht%20weiter!

2014: Generasjon IV - samarbeid og Kina
http://www.reaktorpleite.de/thtr-rundbriefe-2014/55-sp-590/rundbriefe-2014/495-thtr-rundbrief-nr-144-november-14.html#Hochtemperaturreaktor-China

2015: Setter kursen for de neste 10 årene for generasjon IV
http://www.reaktorpleite.de/reaktorpleite-thtr/57-sp-590/rundbriefe-2015/523-thtr-rundbrief-nr-146-dez-2015.html#2.Thema

Søk i alt innholdet i "reaktorkonkursen"
Nøkkelord: Pebble bed reaktor

*

Videre til: Avisartikkel 2016

***

toppen av siden

***

***

toppen av siden

***