Reaktorens konkurs - THTR 300 THTR-nyhetsbrevene
Studier på THTR og mye mer. THTR-sammenbruddslisten
HTR-forskningen THTR-hendelsen i 'Spiegel'

THTR-nyhetsbrevene fra 2008

***


    2023 2022 2021 2020
2019 2018 2017 2016 2015 2014
2013 2012 2011 2010 2009 2008
2007 2006 2005 2004 2003 2002

***

THTR nyhetsbrev nr. 122, august 2008


Innhold:

4.000 underskrifter for THTR-kreftstudien!

Friske penger til konkursrammet reaktorlinje

Fra THTR til generasjon IV


4.000 underskrifter for THTR-kreftstudien!

Hvem hadde seriøst forventet at 22 år etter THTR-ulykkene ville de langsiktige konsekvensene igjen komme i offentlighetens søkelys? Rundt 150 avisartikler eller radio- og TV-reportasjer har vakt oppmerksomhet ikke bare regionalt, men også på landsbasis det siste halvåret.

En ny generasjon journalister tar for seg det glemte temaet Krefttilfeller ved THTR og får vite at bak de fire bokstavene ligger det ikke bare feilslåtte tekniske drømmer om energibransjen, men også strålingsofre for uansvarlig politikk. – Og dette akkurat i det øyeblikket atomindustrien og dens partier ønsker å snakke om lengre driftstider og en renessanse av atomkraftverk. Leukemisykdommene i nærheten av generasjon IV-prototypen forstyrrer det positive inntrykket disse politikerne ønsker å formidle.

Suksessen til det høye antallet signaturer falt ikke fra himmelen. En liste som kan lastes ned fra hjemmesiden vår har gjort mye enklere. Pressemeldinger ved ulike anledninger (RWE-aksjonærmøte, Tsjernobyl-jubileum) vakte ekstra oppmerksomhet. Det var viktig at vi delte ut informasjonsark og lister nesten overalt i Lippborg, Vellinghausen og Uentrop og så samlet inn mange beboere selv. Barnehager, dagligvarebutikker, apotek, legepraksis, sparebanker, kiosker og til og med – ingenting er umulig – Toyota-forhandlere har blitt innsamlingssteder. Mens vi delte ut brosjyrene, tok vi spontant kontakter og diskuterte. Under en distribusjonskampanje ble jeg litt kvalm da en likbil trakk inn i oppkjørselen umiddelbart etter å ha lagt inn papirene ...

Etter Lippetal, Hamm og Welver støtter nå også Beckum oppfordringen om en kreftstudie.


Video (ca. 1 min.) Levert av WDR regionale studio i Dortmund

 

Utdrag fra en video fra forestillingen 'Lokal tid' sendt på WDR3 20.12.2007. desember XNUMX

 

Die Signaturliste.


Signaturoverrekkelse i Berlin

Til dette måtte vi tenke på noe for å oppnå størst mulig effekt med liten innsats. For i Berlin er det dusinvis av demonstrasjoner eller oppmerksomhet som trekkes til noe hver dag. Pressetalsmannen for den føderale miljøministeren Gabriel ble raskt identifisert som en mulig kontaktperson: For 33 år siden (!) var Michael Schroeren redaktør for den pasifistiske månedsavisen «Graswurzelrevolution», hvis lesere og forfattere bidro betydelig til etableringen av vårt innbyggerinitiativ. i Hamm (... og forfatteren av disse linjene skriver fortsatt jevnlig i denne avisen i dag ...).

Den 17. juli satte en delegasjon på syv personer fra BI ut for å overlevere de 4.000 underskriftene foran det føderale miljødepartementet på Alexanderplatz. Bemerkelsesverdig: Det var tidligere medlemmer av befolkningen som bodde i Berlin (eller Münsterlanders), som alle fortsatt er aktive innen energipolitikk den dag i dag! Etter at «stråleverndrakten» var tatt på og banneret rullet ut, kom pressevakten og det kunne tas bilder og intervjues.

Horst Blume overleverer 4000 underskrifter til Michael SchroerenMichael Schroeren, på vegne av ministeren, ønsket velkommen engasjementet til innbyggerne i nærheten av THTR og antydet i WDR-intervjuet forsiktig innsats fra hans departement for å gjøre noe for en kreftstudie. – For å gjøre akkurat dette i den én times lange diskusjonen som fulgte, hvor Dr. Thomas Jung fra Federal Office for Radiation Protection deltok, og erklærte det problematisk og umulig. – Sånn er de, våre politikere. THTR var bare en prototype og var i drift i kort tid. Derfor ingen inkludering i KiKK-studien (se RB nr. 120 +121).

Men departementet tok i det minste respektfullt imot oss og anerkjente oss som dialogpartnere. Dette er ikke noe som kan tas for gitt i tysk politikk. TV og aviser rapporterte i detalj om vår bekymring. En annen del av vårt PR-arbeid er lagt til. Vi fikk mest mulig ut av de gitte omstendighetene.

outlook

21. juli 2008 gjentok statssekretær Matthias Machnig den offisielle linjen: ros for engasjementet, men ingen kreftstudie. I mellomtiden mottar vi fortsatt en rekke brev fra kreftpasienter, henvendelser og ulike råd. Dette blir nøye registrert og "behandlet" av vår lille BI. Etternølere med underskriftene sendes videre til departementet. Det betyr selvfølgelig ikke at temaet er ute av bordet. På NRW-statsnivå vil vi i økende grad se etter allierte. Sammen med Doctors Against Nuclear Power (IPPNW) konkretiserer vi vårt krav om hvordan en kreftstudie kan gjennomføres ved THTR uten å bli inkludert i KiKK-studien. Arrangementer knyttet til dette finner sted om høsten. Lokale og statlige valg er rett rundt hjørnet, og åpner for nye muligheter for å ta opp problemet. I THTR-regionen vil ikke atomlobbyen kunne spre løgnene sine uten å bli motsagt.

Horst blomst

Friske penger til konkursrammet reaktorlinje

Føderale forskningsminister Schavan kunngjorde 30. juli 2008 at hennes departement ville stille nye penger til rådighet for forskning på generasjon IV kjernefysiske anlegg, inkludert Thorium High-Temperature Reactor (THTR). Ifølge Frankfurter Rundschau er det ti millioner euro for 2008, 2009 millioner euro for 13 og 2010 millioner euro i 14. Denne avgjørelsen er begrunnet med et angivelig lavt nivå av produksjon av kjernefysisk avfall, en nesten lukket brenselssyklus og høye sikkerhetsegenskaper ved denne reaktorlinjen.

Forbundsforskningsminister Schavan bør endelig notere seg de nøkterne erfaringene med konkursreaktoren i Hamm, som kun leverte strøm på 423 fullastdager, og bør bruke forskningspenger på meningsfulle prosjekter i fremtiden. Med den nå intensiverte kjernefysiske forskningen er "atomutfasingen" som er besluttet av den føderale regjeringen i ferd med å bli foreldet.

Arrangementer:

29. august 2008: Kansler Angela Merkel kommer til nedleggingen av grunnsteinen til de nye RWE kullkraftverkene i Hamm-Uentrop og blir entusiastisk feiret og presset ned av en stor folkemengde fordi disse storskalaanleggene betyr at alternative energier ikke lenger vil ha en reell sjanse i denne regionen de neste 40 årene. På grunn av klimaendringene forårsaket av dette, vil Lippesee snart få en ny sjanse: Den vil da hete Nordsjøen!

20. september 2008, kl. 12: Europeisk dag for uranaksjon. Blokade med «Die In» på den tysk-nederlandske grensen nær Gronau. Målet er å adressere urananrikningsanleggene i Gronau og Almelo, samt grenseoverskridende urantransporter. Om mulig bør motorkjøretøyer kjøre til grensen fra forskjellige retninger. Info: www.urantransport.de

8. november 2008: Sannsynligvis en stor åpningsdemo i Wendland mot de planlagte Castor-transportene. Busser brukes fra Münster. Avreise: 7 Info: www.sofa-ms.de

Fra THTR til generasjon IV:

Atomindustrien setter kursen for de kommende tiårene!

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

Siden Tsjernobyl-katastrofen i 1986 har atomindustrien hatt en tendens til å være på defensiven over hele verden. Hvis en THTR nå bygges ved Kapp det gode håp i Sør-Afrika og feires som en milepæl for fremtiden propagandistisk, er dette et alarmerende tegn.

I 1986 var det fortsatt ingen katastrofe i THTR-prototypen i Hamm, men en alvorlig ulykke med radioaktivitetsutslipp, som satte en stopper for denne atomkraftvarianten – i dag må vi bare si en midlertidig slutt. For femten år siden ville ingen ha satset en eneste krone på denne reaktorlinjen. I dag har HTR inntatt en foretrukket plass i de strategiske vurderingene for de neste tiårene i alle store industriland og viktige fremvoksende land.

Jeg skal prøve å bruke enkle ord for å vise lekfolk hvordan dette kunne skje og hvor reisen går – hvis vi ikke motsetter oss denne utviklingen. Og fremfor alt, hvilke argumenter taler mot den nye utgaven av HTR-linjen i sammenheng med Generasjon IV-reaktorer.

En ting er imidlertid klart: Hvis ikke innbyggerinitiativene og deres allierte er i stand til å tenke og handle strategisk på lang sikt, vil de ikke kunne oppnå store suksesser med energiselskapenes økonomiske og politiske makt. I mine kommentarer stoler jeg ganske ofte på studien "Science or Fiction" publisert av det østerrikske økologiinstituttet i 2007 og siterer den (1). Det ble finansiert av det østerrikske livsdepartementet, som egentlig heter det.

Kjernekraftverkene fra 70- til 90-tallet omtales som generasjon II og er designet for rundt tretti års drift. Det diskuteres for tiden om de kan opereres lenger. Noen av tredje generasjons peler er allerede under bygging. Og nå er forutsetningene for generasjon IV skapt i rundt åtte år.

Forskning og utvikling av kjernekraftverk er kostbart og vil vare i flere tiår. En helt ny generasjon kjernekraftverk har en ledetid på minst 20 til 30 år. Ikke bare må små forskningsreaktorer bygges, testes og evalueres på forhånd, men en stor prototype bør også kjøre vellykket. Alt dette koster flere titalls milliarder euro. Eksistensen av hele industrigrener og generasjoner av forskere er avhengig av denne utviklingen. Når den først er satt i gang rundt om i verden, vil det være vanskelig å stoppe den.

Illusjoner og løfter som markedsføringsstrategi for nye atomkraftverk

Etter Tsjernobyl-katastrofen er mange skeptiske til atomkraft og mange nye byggeplaner måtte settes på vent. Fornybar energi beveger seg sakte, men ubønnhørlig. Så det var viktig for atomindustrien å gjenvinne tilliten til folket. Men det er bare mulig hvis det i det minste tar opp folks bekymringer i sine offentlige uttalelser.

Atomindustrien prøver nå å korrigere sitt image med etiketten "bærekraftig" og å tilegne seg dette begrepet med positive konnotasjoner. Fordi dette tidligere var forbeholdt fornybare energikilder.

I tillegg blir svært farlige kjernefysiske råstoffer nedtonet i deres retorikk. For eksempel omtales uran som et «naturlig brensel» (2). I tillegg bør generasjon IV være trygg, økonomisk konkurransedyktig, spredningsbestandig og CO2-reduserende. Med dette budskapet kan atomlobbyen også bedre prøve å lede forskningsmidlene som er til disposisjon bort fra den voksende alternative energien og dermed tilbake i egne potter. Atomlobbyen roper til den nå noe ubesluttsomme borgeren: «Ikke bekymre deg, alt er annerledes med de nye reaktorene. De er helt ufarlige og en GAU er helt umulig her av fysiske årsaker! ”Vi må svare på denne provokasjonen.

Im May 2000 "Generation IV Workshop" til det amerikanske energidepartementet fant sted med internasjonal deltakelse. Noen måneder senere startet det forberedende arbeidet for den langsiktige utbyggingsplanen på denne reaktorlinjen.

2001 Generation IV International Forum (GIF) ble grunnlagt for å koordinere forsknings- og utviklingsarbeid. Følgende land deltok:

Argentina, Brasil, Canada, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Sør-Afrika, Sveits, Storbritannia, USA.

2003 signerte Euratom som det ellevte medlemmet. På denne måten blir disse beslutningene undergravd i EU-land som har besluttet å fase ut atomkraft. Forskningsinstitusjoner i samarbeid med energiselskaper kan jobbe videre med kjernekraft i fremtiden. Dette gjelder spesielt for FRG, hvor man ønsker å bygge videre på utviklingen av THTR. I 2006 ble Russland og Kina med i GIF.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) startet et lignende initiativ med egne økonomiske ressurser i 2001: INPRO (3) det grunnla ble enige om et samarbeid med GIF, slik at det nå er totalt 28 land og organisasjoner er involvert i utviklingen av generasjon IV. I dette rammeprogrammet for et internasjonalt forskningssamarbeid videreutvikles og evalueres totalt 6 reaktorkonsepter for til slutt å konsentrere seg om ett eller to. De skal bare nevnes kort her:

- Gasskjølte hurtigreaktorsystemer: Gasskjølt hurtigreaktor (GFR)
- Blykjølte hurtigreaktorsystemer: Blyavkjølt hurtigreaktor (LFR)
- Molten Salt Reactor (MSR)
- Natriumkjølte hurtigreaktorsystemer: Sodium-Cooled Fast Reactor (SFR)
- Vannkjølte reaktorsystemer med superkritiske damptilstander: Supercritical-Water-Cooled Reactor (SCWR)
- Gasskjølte maksimaltemperaturreaktorsystemer: Very-High-Temperature Reactor (VHTR)

Det ser for øyeblikket ut som VHTR er den mest foretrukne av alle varianter. Det er nettopp linjen som dukket opp fra THTR og der Pebble Bed Modular Reactor (PBMR) i Sør-Afrika fant sin videre utvikling.

Nå er det vår oppgave å demontere og tilbakevise løftene til atomvisjonærene styrt av tøffe økonomiske interesser:

Bærekraft?

Jeg skal holde det kort her fordi følgende gjelder for alle atomkraftverk: Uranutvinning forurenser jord, luft og vann i gruveområdene og ødelegger landskapet der. Du kan til og med legge merke til det på dørstokken vår i de tyske Ertsfjellene (Wismut). Uran etterlater en enorm mengde strålende avfallsmalm. På grunn av den økende mangelen på uran blir mer og mer malm med lavere urankonsentrasjoner utvunnet og bearbeidet rundt om i verden. Dette fører til en ytterligere økning i C02-utslippene fra atomkraftverk, slik at alternative energier og energibesparelser med CO2-reduksjon vil være enda mer fornuftige i fremtiden enn de er nå.

Rimelig og konkurransedyktig?

På THTR i Hamm kunne vi se hvor mye konstant kjøring med "betennelsesproblemer" og de lange nedetidene som følger med kan bremse nye reaktorsystemer. Disse reaktortypene er basert på nye, stort sett uprøvde teknikker. Etter å ha startet et prosjekt, kan det være tonnevis av uventede problemer. Suksess er på ingen måte sikker (4).
Greenpeace-rapporten fra 2005 indikerer at utviklingen av Generation IV-konsepter alene (!) bør koste rundt 6.000 millioner dollar. Erfaring med store prosjekter så langt viser at det kan bli mye dyrere. Og at tidene spesifisert av GIF for den tidligste kommersielle bruken er langt overskredet. Kritikere anser år 2030 som urealistisk og spår ikke muligheten for kommersiell bruk før i 2045. Inntil da vil alternativ energi være tilgjengelig som et billigere og mer fornuftig alternativ.

Garantert katastrofefri, høy driftssikkerhet?

Navnet på den mest foretrukne typen antyder allerede et alvorlig problem: Very-High-Temperature Reactor. De nye reaktorsystemene vil vise seg å være enda farligere enn de tidligere systemene på grunn av mer ekstreme driftsforhold (høyere temperatur, høyere trykk, høyere utbrenning) og må derfor utformes på en teknisk mer kompleks måte. Du trenger mer komplekse sikkerhetssystemer som inneholder nye trusler. Disse mer komplekse sikkerhetssystemene er dyrere – men burde ikke generasjon IV være spesielt rimelig?
Denne effekten bør også oppnås ved at rullesteinsreaktorene ikke har noen inneslutning (sikkerhetsbeholder), fordi de grafittbelagte sfæriske brenselelementene er pålitelige for å holde tilbake radioaktiviteten. Hvis luft kommer inn i den primære heliumsyklusen, kan det starte en grafittbrann med katastrofale radioaktive utslipp. Hvis vann kommer inn i den sekundære heliumsyklusen, er voldsomme damp-/grafittreaksjoner mulig (5). Uansett er det fortsatt andre risikoer: jordskjelv, terror, krig, menneskelige feil, tekniske problemer, uventede hendelser, osv... Garantert katastrofefritt ser annerledes ut. 

Ingen militær bruk mulig?

De nåværende ikke-spredningsproblemene med Iran og Nord-Korea viser tydelig at med en verdensomspennende utvidelse av atomkraft vil plutoniumproduksjonen øke dramatisk. Mengden plutonium som skal transporteres vil øke kraftig og stadig mer avsidesliggende områder må sikres. Hvis Sør-Afrika skulle eksportere sin PBMR til politisk usikre fremvoksende og utviklingsland som annonsert, ville en helt ny kvalitet på internasjonale beskyttelsestiltak være nødvendig. I tillegg, spesielt med en VHTR, er det konstant tilgang til delvis brukte brenselelementer gjennom en syklisk endring av brenselelementer ("hendige" kuler med en diameter på 6 cm).
Mengden spaltbart materiale som kreves for en atomeksplosjon er svært liten. Den internasjonale atomenergiorganisasjonen kunne ikke lenger kontrollere en betydelig økning av atomanlegg og transportveier og kunne ikke lenger hindre videre spredning til militære formål.
I tillegg til reaktorene, krever generasjon IV også en gigantisk park med reprosesseringsanlegg. Utvinningen av nytt spaltbart materiale som utføres her vil måtte overvåkes spesielt intensivt. For å kunne utelukke feil bruk bør det i utgangspunktet ikke genereres plutonium! 

Resirkulering av atomavfall?

Atomlobbyen prøver å gi inntrykk av at generasjon IV er en "lukket drivstoffsyklus" som ikke forbruker noen ressurser og ikke genererer noe atomavfall. Ikke korrekt! Drivstoffkjeden (dette er den mer passende betegnelsen for "syklus"!) Trenger alltid ferskt uran. Under driften av reaktoren og også når det radioaktive avfallet lagres, produseres gassformige radioaktive fisjonsprodukter som målbart slippes ut i miljøet gjennom utette beholdere. Resirkulering?
På grunn av den svært farlige opparbeidingen av originalt spaltbart materiale i opparbeidingsanlegg, produseres det selvsagt flere og flere fisjonsprodukter med behov for sluttdeponering. Og flere og flere nye reaktorer må bygges og til slutt stenges igjen. Hvor er resirkuleringen her?

Trygg thorium?

Atomlobbyen hevder at byggingen av thoriumreaktorer som den i Hamm-Uentrop kan begrense produksjonen av nytt plutonium og redusere beholdningen av våpenplutonium. Nøytronbombardement av thoriumisotopen skaper imidlertid den farlige uranisotopen 233 i disse systemene, som også kan brukes til atomvåpen! Uran isotopen 233 er svært giftig. Noen få kilo av dette kan drepe alle på jorden. Halveringstid: 159.000 XNUMX år.

Rask oppdretter !!

Lite er egentlig nytt med Generation IV-reaktorsystemer, slik atomlobbyen forteller oss. Tre av de totalt seks konseptene representerer en ny utgave av «hurtigoppdretteren»: GFR, LFR og SFR. På den ene siden skal de produsere strøm og samtidig «avle opp» nytt plutonium. Fra den kontroversielle oppdretteren i Kalkar til Monju (Japan) til den nå nedlagte franske Super Phoenix, de har alle mislyktes. Alvorlige hendelser på grunn av natriumlekkasjer, ødelagte varmevekslere og farlige svingninger i ytelsen var ofte årsaken. En overgang til raske oppdrettere betyr også at enorme mengder svært giftige materialer (plutonium- og uranisotoper) som kull eller råolje vil bli transportert halvveis rundt i verden.
Under dekke av generasjon IV forsøkes det å gjenopplive konseptene for oppdrettsreaktorer som lenge har blitt forkastet av sikkerhetsmessige årsaker.

Det finnes ikke noe som heter en kjernefysisk "eggleggende ullpurke"!

Atomindustrien prøver å gi inntrykk av at generasjon IV kan løse avveiningene mellom sikkerhetsforbedringer og lavest mulig investerings- og driftskostnader. Men de ulike målene motsier hverandre. Det finnes ikke noe som heter den kjernefysiske «eggleggende ullmelkepurka». Det som gjenstår er milliarder i spekulasjoner om en usikker fremtid og en svært høy sikkerhetsrisiko.

Gjennomføringen av kjernefysiske ambisjoner vil ta mye lengre tid enn de dristige visjonærene tilsier. Dette skyldes ikke bare de mange overraskelsene og problemene som vil oppstå under fremtidig utbygging, men også at det kun er bygget en håndfull nye atomkraftverk de siste 20 årene. De store reaktorprodusentene har lagt ned sine gamle produksjonslinjer og redusert sine erfarne team. De har foreløpig ikke kapasitet til å bygge mange Generation IV-reaktorer over hele verden samtidig. De angitte timeplanene viser seg å være forblåste spekulasjoner. En rask reduksjon i CO2, som atomlobbyen feilaktig (!) annonserer, ville ikke vært mulig med denne reaktorlinjen fordi den kommer flere tiår for sent.

Generasjon IV forskning og utvikling må forebygges. Selv mange miljøvernere er ikke klar over faren som truer her. For mange ser det ut som de bare jobber med noe som kanskje aldri blir bygget. Det er en stor feil! De mange atomsubsidiene til denne reaktorlinjen, som ligger godt gjemt i statsbudsjettet, har lenge vært en realitet verden over og kan brukes på mer meningsfulle prosjekter.

Vår jobb er å gjøre folk oppmerksomme på faren. De nøkterne erfaringene med konkursreaktoren i Hamm-Uentrop og helseeffektene for befolkningen kan være et utgangspunkt. Utsikten til å bli «fornøyd» igjen med raske oppdrettere og opparbeidingsanlegg kan mobilisere mange mennesker igjen. Det positive minnet om at vi allerede har forhindret disse plantene i BRD de siste tiårene burde gi oss mot.

Vi bør også jobbe hardere for å takle farene ved generasjon IV for mange mennesker forståelig å representere. Fokuset på noen få utsagn vil være uunngåelig hvis vi ønsker å bli hørt av allmennheten. Kritikk og forslag er svært velkommen til denne artikkelen.

Horst blomst

Anmerkungen:
1. "Vitenskap eller fiksjon. Har kjernekraft en fremtid?" av Antonia Wenisch, redaktør: Austrian Ecology Institute, Wien. november 2007. Web: www.ecology.at
2. atw, 2004, utgave 10, side 616
3. INPRO: "Internasjonale prosjekter om innovative atomreaktorer og brenselssykluser"
4. «Myten om atomkraft. En guide ". Red.: Heinrich Böll-stiftelsen. Berlin 2006 (Kapitlene som er sitert her er basert på en studie fra Greenpeace). Side 45
Se 4, side 73

***


toppen av sidenPil opp - Opp til toppen av siden

***

Appel om donasjoner

- THTR-Rundbrief er utgitt av 'BI Umwelt Hamm e. V. ' utstedt og finansiert av donasjoner.

– THTR-Rundbrief har i mellomtiden blitt et mye bemerket informasjonsmedium. Det er imidlertid løpende kostnader på grunn av utvidelse av nettsiden og utskrift av tilleggsinformasjonsark.

- THTR-Rundbrief undersøker og rapporterer i detalj. For at vi skal klare det er vi avhengige av donasjoner. Vi er glade for hver donasjon!

Donasjoner konto:

BI miljøvern Hamm
Formål: THTR-sirkulær
IBAN: DE31 4105 0095 0000 0394 79
BIC: WELADED1HAM

***


toppen av sidenPil opp - Opp til toppen av siden

***