04. juni 2012

Pebble bed-reaktor i Jülich: På sporet av operatørens tildekkingsforsøk!

Fra Horst Blume

15. mai 2012 henvendte Rainer Moormann og journalisten Jürgen Streich seg til Christian Küppers, lederen av granskingskomiteen som tar for seg historien til ulykker og det tidligere ubehandlede radioaktive vanninntrengningen ved AVR i 1978 i Jülich.

Forschungszentrum Jülich (FZJ) nektet vanligvis å gi de to kritikerne av rullesteinsreaktoren detaljert informasjon om denne mye ignorerte ulykken. De to har imidlertid funnet en annen informasjonskilde og gir nå innledende indikasjoner på fakta og spørsmål som ikke er tilstrekkelig vurdert. Du skriver: "Vi har begynt å se gjennom nylig tilgjengelige dokumenter om tekniske sikkerhetsspørsmål og hendelsesprosesser og kan allerede si at våre verste mistanker er overskredet - også med hensyn til håndtering av kritikalitetsrisiko og til og med uautorisert manipulasjon av reaktorbeskyttelsessystemet i løpet av den ovennevnte begivenheten i 1978."

Radioaktivt vann i jorda siden 1978

Moormann og Streich viser til at 25 - 30 tonn høyradioaktivt ulykkesvann i jorda og i grunnvannet først ble oppdaget etter 21 år i 2000 og at det vil være nødvendig med ytterligere målinger under fremtidig renoveringsarbeid for å komme frem til realistiske vurderinger av helsefarepotensial.

I følge den offisielle versjonen har det meste av det radioaktive strontiumet blitt værende på stedet og har bare forlatt reaktorstedet i mindre grad. Men etter Moormann og Strauchs oppfatning haster det å sjekke om mobiliserende påvirkninger som endringer i pH-verdien kan utelukkes over tiår.

Moormann og Strauch anser konsentrasjonen av tritium for å være veldig problematisk:

"Det er fortsatt mulighet for at større mengder tritium enn HTO kan bli funnet i nærheten av den defekte gulvfugen under drenering av vannet fra reaktoren og under det kanskje noe amatøraktige forsøket på å størkne det radioaktive vannet med en hastigt brakt betong. blandebatteri Hvis dette var tilfelle, ville AVR ført til den største kjente radioaktive grunnvannsforurensningen i Vest-Europa: Vi har den nåværende gyldige drikkevannsgrensen på 100 Bq/l for tritium med en total mengde tritiumsøl på ca. Sammenlign 500 milliarder becquerel.
Så spørsmålet: Er det definitivt sikkert at dette tritiumet har tatt den trolig mer ufarlige ruten inn i atmosfæren gjennom fordampning, i stedet for å gå ned i grunnvannet? Eller var kanskje dette argumentet i forgrunnen for å ikke måtte innrømme massiv radioaktiv forurensning av grunnvann og dermed ytterligere redusere markedsmulighetene for rullesteinsreaktorer? Som du sikkert vet, håpet eksperten på den tiden på det sørafrikanske rullesteinsreaktorprosjektet PBMR og var relativt sterkt involvert der fra rundt 2000 til det kollapset i 2010.

Er grunnvannet radioaktivt forurenset?

Etter ulykken i vannverket ble det ikke oppdaget nevneverdige mengder tritium i de nederste etasjene. I følge den offisielle versjonen er grunnvannsforurensningen som har skjedd begrenset til øvre grunnvannsnivå, mens det offentlige drikkevannet ble trukket ut fra lavere nivåer. Dette betyr imidlertid ikke at en all-clear kan gis:

«Når det gjelder argument 3, bør det bemerkes at

a) I tillegg til offentlig drikkevannsuttak er det også andre former for grunnvannsbruk (vanning, storfevanning etc.), som helst ville ha påvirket overetasjen. Kan slik bruk av øvre grunnvannstand definitivt utelukkes for perioden 1978 - 1982 i nedstrøms AVR?

b) Ifølge opplysninger fra Rheinbraun-eksperter er det sammenhenger mellom grunnvannstandene i det aktuelle området. Kan man med tilstrekkelig sikkerhet utelukke et innsig av radioaktivitet til dypere grunnvannstander med drikkevannsuttak? Var prøvetakingsrekkefølgen i vannverket for tritiummåling så nær at en midlertidig «tritiumsky» uansett burde ha blitt oppdaget?

Til slutt, spørsmålet som melder seg for oss er hvordan nøyaktig tritiumutslippene ble registrert via avtrekksluften. Som du kanskje vet, fra 1966 til august 1973 ble det ikke lagt merke til at tritiumfiltrene på AVR ikke virket og at alt tritium ble sluppet ut i miljøet ufiltrert.

På bakgrunn av at de hyppige tilfellene av barneleukemi (1980-90) som oppstod i Jülich-området, i det minste tidsmessig kan relateres til AVR vanninntrengningsulykken, anser vi en grundig bearbeiding av disse spørsmålene som absolutt. nødvendig. Spesielt bør det stilles spørsmål ved det vi anser for å være for tidlig fraråding av FZJ, AVR og noen offisielle organer i denne saken, fordi befolkningen har krav på fullstendig dokumentasjon av utgivelsesprosessene og mulige helsekonsekvenser, inkludert alle usikkerhetsmomenter."

Var høye reaktortemperaturer tillatt?

Avslutningsvis påpeker Moormann og Steich at det i desember 1987 ble eksperimentelt fastslått at den lille THTR i Jülich hadde mye høyere temperaturer enn tidligere antatt på visse punkter. Det stilles spørsmål om de høye temperaturene under drift fra 1974 til 1987 lå utenfor 13. tilleggsvarsel til AVR-godkjenningen. Med andre ord: Ble reaktoren i det hele tatt drevet innenfor de godkjente lovkravene?

Uønskede resultater vil ikke bli publisert!

Hendelser, høye temperaturer og vanninntrengning ved AVR ble beregnet ved hjelp av dataprogrammet WAPRO ved Jülich Research Center. Men kun på grunnlag av anslåtte topptemperaturer som er alt for lave.

"Beregninger med høyere topptemperaturer er kun kjent for reaktorforhold fra 1988 og utover, dvs. for mindre problematiske tilfeller med et generelt lavere temperaturnivå på reaktoren. Så vidt vi vet er WAPRO-resultatene også sanne for de problematiske forholdene 1974-87 (gasstemperaturen) 950 °C pluss ekte grafitttopptemperatur på over 1300 °C) ble generert, men ble aldri offentliggjort på grunn av de uønskede resultatene (designulykken ikke kontrollert, reaktoren derfor utrygg). Vi vil derfor anbefale at du ber om slike WAPRO-resultater fra AVR ."

Det er hårreisende hvordan FZJ har taklet ubehagelige testresultater og med sikkerheten til mennesker i flere tiår. Her blir toppen av et isfjell synlig. Hva mer kommer ut av det?

I mai 2012 publiserte den månedlige næringslivsavisen «brand eins» en lengre artikkel om Rainer Moormann med tittelen «Can truth be synd?». Du kan lese den her: http://www.westcastor.de/br1.pdf

*

Videre til: Avisartikkel 2012

***

toppen av siden

***

***

toppen av siden

***