Reaktorens konkurs - THTR 300 THTR-nyhetsbrevene
Studier på THTR og mye mer. THTR-sammenbruddslisten
HTR-forskningen THTR-hendelsen i 'Spiegel'

THTR-nyhetsbrevene fra 2007

***


    2023 2022 2021 2020
2019 2018 2017 2016 2015 2014
2013 2012 2011 2010 2009 2008
2007 2006 2005 2004 2003 2002

***

THTR-nyhetsbrev nr. 118, desember 2007


Atomgangstere!

Brutalt angrep på det sørafrikanske atomforskningssenteret Pelindaba, der BRD-selskaper produserer atombrensel til høytemperaturreaktoren. Kjemp i kontrollsenteret
Der, med hjelp fra de tyske selskapene NUKEM (Alzenau), Uhde (Dortmund), SGL Carbon (Wiesbaden, Meitingen), Essener høytrykksrørfabrikk EHR (Dortmund filial) og det amerikanske datterselskapet Meridium (Walldorf) i Pelindaba produksjon av atombrenselet til Pebble Bed Modular Reactor (PBMR), et tungt væpnet angrep på kontrollsenteret til kjernefysisk forskningssenter fant sted 8. november 2007.

Fire gangstere stormet rett til instrumentpanelet på atomanlegget og skadet den ansvarlige lederen alvorlig med skudd. I denne sammenheng er det først nå blitt kjent at det også fant sted et væpnet angrep i juni 2007 der en annen leder ble skutt ned.

Spiegel Online rapporterte det siste angrepet 11: «To av de fire væpnede mennene hadde fått tilgang til et elektronisk låst kontrollrom og stormet mot dashbordet, melder avisen 'Saturday Star'. De skjøt ansvarlig leder Anton Gerber i brystet - og forsvant like etterpå.»

I følge den offisielle regjeringsfilosofien er Pelindaba et av de tryggeste stedene i Republikken Sør-Afrika, som er plaget av den mest alvorlige og ekstremt hyppige kriminalitet. Hvordan gjerningsmennene klarte å komme seg inn i atomkontrollsenteret er ennå ikke helt klart. Hadde tross alt ikke bare ulike sjekkpunkter med videoovervåking, men også elektroniske gjerder og sikkerhetssystemer som skulle overvinnes.
Den sørafrikanske avisen «Pretoria News» rapporterte at en ansatt ved anlegget hørte et høyt smell i østblokken og at angriperne kunne ha brukt en brannstige utenfor bygningen for å få tilgang til et vindu, som deretter ble åpnet med makt. Under de påfølgende kampene i kontrollsentralen ble ansvarlig leder kritisk skadet av to kuler som så vidt bommet på hjertet og ryggraden.

Internasjonal skam
Angriperne klarte å flykte etter angrepet. Men hva ville de i kjernefysisk forskningssenter? "Die Welt" rapporterte og forsøkte 11 å finne ut av hele saken:

– En talsmann for politiet bekreftet at forbryterne ble søkt etter. Så langt har det ikke vært noen arrestasjoner. Hendelsen skjedde allerede torsdag. Motivene til gjerningsmennene som flyktet uoppdaget forble uklare.

Mer enn seks atombomber ble bygget i Pelindaba under apartheidperioden, men de ble uskadeliggjort før den demokratiske snuoperasjonen i Kapp. I følge offisielt ubekreftet informasjon, er våpenkvalitetsuranet fortsatt på stedet for anlegget under internasjonalt tilsyn og brukes til medisinske formål for produksjon av isotoper. (...)
Tidligere stoppet ikke den voldsomme volden i vertslandet for fotball-VM 2010 ved anlegg med det høyeste sikkerhetsnivået som ambassader eller flyplasser."

Det generelle sveitsiske militærmagasinet ASMZ skrev 10.11. november. 2007: «Opposisjonspolitikere kritiserte hendelsen som en alvorlig trussel mot landets sikkerhet. "Hvis Pelindaba falt i hendene på terrorister, kan sikkerheten til hele landet bli satt i fare," sa Dianne Kohler Barnard, parlamentsmedlem i Den demokratiske alliansen.

Denne forlegenheten kommer på et ekstremt uhensiktsmessig tidspunkt: Sør-Afrika forbereder seg for tiden på å ta over formannskapet i Det internasjonale atomenergibyrået, som skal utarbeide en konvensjon som skal sikre et høyt nivå av internasjonal atomsikkerhet og effektiv sikkerhet mot kjernefysiske anlegg bør effekt. Mer grotesk blir det ikke!

Sør-Afrika: Kriminelt kjernefysisk supermarked
Bare tre dager senere, etter at det nåværende gangsterangrepet på det sørafrikanske kjernefysiske forskningssenteret i FRG ble kjent, rapporterte nyhetsbyrået AP at «faren til den pakistanske atombomben» hadde blitt tatt i bruk i flere tiår, Abdul Quadeer Khan, aktive atomsmuglere Gotthard Lerch Etter den formelle svikten i tidligere prosesser, må han fortsatt stå til ansvar for Stuttgart Higher Regional Court for angivelig involvering i utviklingen av det libyske atomvåpenprogrammet. Hans hovedbase for operasjoner for utvikling og konstruksjon av sentrifuger for produksjon av atombomber var Sør-Afrika. Byggeplanene kom fra Khan, som brukte dem som ansatt i det tysk-nederlandske konsernet URENCO (Gronau / Almelo) ulovlig stjålet der på 70-tallet. 

AP rapporterte 14. november 11: «Han fikk sentrifugedelene produsert i Sør-Afrika. Et lasteskip med komponenter ble stoppet på vei til Libya i 2007, leveringen ble forpurret. Ingeniøren mottok rundt 2003 millioner mark (rundt 55 millioner euro) for sine tjenester, ble det sagt. I følge statsadvokatembetet ble beløpet også betalt for produksjonen av sentrifugene.»

Det Høytemperaturreaktor PBMR er utviklet i Sør-Afrika spesielt for eksport til fremvoksende land. Som et resultat kommer flere og flere stater i besittelse av uran, noe som øker risikoen for spredning betraktelig. Sør-Afrika var ikke bare et knutepunkt for internasjonal atomsmugling under apartheidregimet, det er det fortsatt i dag. De pågående hendelsene i Pelindaba og selve konstruksjonen av masseødeleggelsesvåpen viser at politi, domstoler og myndigheter ikke har klart å tørke opp atomsumpen de siste årene.

Med konstruksjonen av PBMR, som realiseres ved hjelp av de tyske selskapene NUKEM, Uhde, SGL Carbon, Essener High Pressure Röhrenwerk (EHR) og Meridium, blir fremtidige atomskandaler og muligens til og med atomkriger mer sannsynlige. – Hvem er den egentlige atomgjengen her?

Oppdatering:

En uke etter det verste angrepet på et atomanlegg i nyere historie, avsløres noen nye detaljer. De sørafrikanske sikkerhetsmyndighetene er åpenbart fortsatt i mørket.
I følge «The Times» av 14. november 2007 var en annen gruppe angripere lokalisert i den vestlige delen av anlegget og etter en skuddveksling flyktet de uoppdaget.

Den første gruppen på fire væpnede menn beslagla en datamaskin, som deretter ble liggende på en balkong i nærheten av kontrollsenteret. Det er foreløpig ikke kjent om harddisken er fjernet. På de sørafrikanske nettsidene til ulike aviser ble det opplyst at gjerningsmennene skal ha vært ekstremt kjent med atomanlegget. Bare én høyt spesialisert gruppe med innsidekunnskap kunne derfor vært i stand til å slå av alarmsystemer og overvinne alle barrierer. Gjerningsmennene visste tilsynelatende nøyaktig hvor de ville aksjonere.
De sørafrikanske rapportene viser gjentatte ganger til atombombene som hadde vært bevæpnet her frem til 1993 og spør om de to angripende gruppene ønsket å kombinere og kombinere to forskjellige komponenter (bombe og tennings- eller startkoder) med ekstremt ødeleggende hensikt. Og hvilken informasjon som fortsatt var på denne datamaskinen i dag. Det ville virkelig vært en fatal feil hvis begge komponentene var plassert så nær hverandre og åpenbart så lett tilgjengelige!

Eller ønsket gangsterne å stjele bestemt materiale eller informasjon? Dataene som er lagret i datamaskinen kan være nyttige for internasjonal terrorisme.

Ytterligere inkonsekvenser diskuteres i sørafrikansk presse: Hva gjorde forloveden til den alvorlig skadde atomingeniøren Anton Gerber i den svært sensitive delen av anlegget på tidspunktet for angrepet? Hvor alvorlig er Gerbers uttalelser før angrepet om at han forventet at «bråk» ble tatt. Visste han noe?

Seks personers sikkerhetspersonell ved denne delen av anlegget, inkludert sjefen deres, ble avskjediget etter angrepet. De og måten de jobber på vil bli gjenstand for etterforskning. Var det noen lekkasjer eller medskyldige?

Ansiktene til angriperne er bare vagt synlige på overvåkingsvideoene. Det er ingen spor etter gjerningsmennene. – Det har blitt en ekstremt pinlig sak for den sørafrikanske atomindustrien og staten. Miljøvernorganisasjonen Earthlife Africa ble til og med sitert i New York Times med sin kritiske uttalelse. Man kan glede seg til utviklingen av hendelsene.

THTR-rundskrivet inneholder artikler om følgende selskaper:
Om NUKEM: nr. 101 (2005), 107 (2006) og 110 (2007).
Om Uhde: nr. 100 (2005), 101 (2005), 111 (2007)
Om Essen høytrykksrørverk (EHR): nr. 110 (2007), 111 (2007), 112 (2007)
Angående SGL Carbon: nr. 102 (2005), nr. 117 (2007)
On Meridium: nr. 116 (2007)
Om URENCO og Khan: nr. 95 (2004), nr. 99 (2005), nr. 101 (2005), nr. 104 (2006), nr. 111 (2007)

Atomvåpensmugling i atomtrekanten
Tyskland, Sør-Afrika og Pakistan:
Gjerningsmannen fortsatt aktiv!

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

Mens nettverket til «den pakistanske atombombens far», Abdul Quadeer Khan, i Nederland har blitt gjenstand for bred sosial diskusjon, er det i BRD bare sporadiske og isolerte rapporter som finnes i utvalgte aviser. Og dette til tross for at tyskere og sveitsere bosatt i Sør-Afrika er hovedskyldige.
 
Da Libya begynte å samarbeide med Det internasjonale atomenergibyrået i 2003, ble de skruppelløse intrigene avslørt: Allerede på slutten av 90-tallet kom den tyske ingeniøren. Gotthard Lerch forberedt levering av et sentrifugesystem for anrikning av uran av våpenkvalitet. Gerhard Wisser fra Zürich tok over produksjonen av komponenter og fikk dem bygget på en fabrikk i Sør-Afrika. I det følgende presenteres de enkelte stadiene i skandalen, selv om slutten langt fra er i sikte.

Journalisten Wolfgang Frey skrev i "Liechtensteiner Wirtschaftswochenzeitung" 28. juli 2007:

«Selv om undersøkelsene av den internasjonale atommafiaen ikke gjør gode fremskritt i Sveits og Tyskland, lover en sørafrikansk rettssak å bli oppklart. To involverte personer har allerede pakket ut der.
Gerhard Wissers SMS til partneren Johan Meyer var tydelig: «Fuglen må ødelegges, fjær og alt». Kort tid før hadde Libyas hemmelige atombombeprogram blitt avslørt av en CIAs hemmelige tjenesteoperasjon, og Wisser var tydeligvis med rette bekymret for at leverandørene av atomteknologi snart ville bli angrepet. Det var i hvert fall flere containere med deler til den libyske bombeproduksjonen i fabrikken til Meyers selskap i Vanderbijltpark, Sør-Afrika. Wisser gjorde alvoret av situasjonen klart i en annen SMS til Meyer: "De matet oss til hundene. (...)
I mellomtiden hadde imidlertid statsadvokaten forsøkt å gjøre prosessen hemmelig, tilsynelatende for å hindre at detaljer om dets eget hemmelige atomvåpenprogram fra apartheidtiden skulle komme frem i lyset. Fordi noen av de involverte var involvert i dette også - allerede som leverandører."

Etter at den første atomsmuglingsprosessen i Mannhein brast i 2006, ble prosessen gjenåpnet i Sør-Afrika i år. Med overraskende resultater. Det er bemerkelsesverdig at rettsvesenet forsøkte å delvis gjennomføre prosessen for lukkede dører.

Ralf E. Krüger rapporterte følgende for "Der Tagesspiegel" 4. september 9:

«I Sør-Afrika var i dag de anklagede for å smugle atomteknologi for Libya i retten. Den 68 år gamle tyskeren (Gerhard Wisser, RB-redaksjonen) tilsto. Han skal ha meglet en komponent til det libyske atomvåpenprogrammet.
Nesten et år etter slutten av verdens første rettssak mot en angivelig smugling av atomteknologi for Libya – i Mannheim – kom smellet i en oppfølgingsrettssak på Kapp. Til gjengjeld for en mild dom, tilsto den siktede tyske forretningsmannen ikke bare, men lovte også fullt samarbeid med tyske og sørafrikanske myndigheter. Dette øker sannsynligheten for at rettssaken mot en annen tysk manager, som mislyktes i Mannheim i 2006, gjentar seg. Fordi han ble anklaget av sin eks-forretningspartner i det fjerne Pretoria for å ha hjulpet både Libya og Pakistan med å oppnå kjernefysisk teknologi med en srilankisk bosatt i Dubai.
Ifølge AFP av 4. september 9 ble Wisser dømt til 2007 års betinget fengsel og tre års husarrest. «I følge opplysningene vil rettsvesenet også samle inn tilsvarende 18 600.000 euro i kontanter samt utenlandske eiendeler på mer enn 2,8 millioner euro. De dømte forpliktet seg derfor til å støtte myndighetene i Sør-Afrika og andre land i deres etterforskning mot andre medlemmer av smuglerringen."

Julia Raabe skrev 13. september 9 i "Der Standard" om fremdriften i etterforskningen og om de utrolige dimensjonene som representerte den "største trusselen mot ikke-spredningsavtalen for atomvåpen":
Med nye etterforskninger og straffeforfølgelse av mistenkte, ønsker Sør-Afrika å presse på for det endelige sammenbruddet av en smuglerring for atomteknologi. Deler av nettverket rundt den pakistanske atomforskeren Abdul Qadeer Khan, som ble avslørt i 2003, kan fortsatt være aktivt, advarte den sørafrikanske representanten til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Abdul Minty, på sidelinjen av IAEAs styremøte i Wien denne uken. "Det illegale nettverket er sannsynligvis den største trusselen mot ikke-spredningsavtalen."

I årevis hadde smuglerringen solgt atomteknologi utenfor internasjonal kontroll til stater som Libya, Iran og Nord-Korea. Det fulle omfanget av den hemmelige handelen er fortsatt ukjent den dag i dag; nettverket opererte i over 30 land. Det ble blåst da Libya ble tatt på fersk gjerning i å levere kjernefysisk teknologi og ingenting kunne nektes. (...) Lite ser ut til å være kjent om ringens nåværende aktiviteter. "Det er ingen bevis for aktivitet fra Khan-nettverket," sa atomekspert Mark Fitzpatrick ved International Institute for Strategic Studies (IISS) i London om standarden. "Personene som er kjent for å ha vært involvert, er ute av drift." Imidlertid er det fortsatt ukjente leverandører som kan holde en lav profil nå og som kan bli aktive igjen i fremtiden."

Selv om det blir klart at ikke alle de involverte kriminelle og leverandørene har blitt tatt, og at de til og med er involvert i nye atomaktiviteter, prøver noen av de pågrepne gjerningsmennene å bli løslatt. Dette ble rapportert av "Neue Züricher Zeitung" 15. oktober 10. Den sveitsiske ingeniøren som har blitt arrestert siden oktober 2007 mistenkt for ulovlig atomsmugling Urs Tinner må imidlertid forbli i varetekt; begjæringen om løslatelse fra fengselet ble avslått.
Den 14. november 2007 rapporterte PR-Inside at Gotthard Lerch måtte svare igjen for Stuttgart Higher Regional Court etter feilen i en rettssak i Mannheim. Tinners rettssak forventes å starte 5. februar 2008 i Pretoria, Sør-Afrika. Oppfølger følger.

Om Khans kjernefysiske supermarked og hva FRG, tyske selskaper, Sør-Afrika, Pakistan, Iran og Libya har å gjøre med det, se også følgende artikler i THTR-rundskrivet:
nr. 111 (2007): Khans atomsmugling og NRW-selskaper
nr. 104 (2006): Hvor Khan lærte å elske bomben
nr. 99 (2005): Uransentrifugene var nesten ferdige i Sør-Afrika
nr. 98 (2005): Khan forsynte Iran
nr. 95 (2004): Atomtriangelet: Tyskland, Sør-Afrika, Pakistan (Den mye siterte artikkelen)

Uranheksafluorid transporterer gjennom Hamm:
Mange underskudd i sikkerheten

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

Etter ulykken under skiftearbeid i Hammer togstasjon øker spørsmålet om sikkerhet for Hammer-befolkningen. Spesielt ved transport av farlig gods med uranheksafluorid (UF-6) til urananrikningsanlegget i Gronau gjennom Hamm.

De svært farlige vognene ble vanligvis stående uten tilsyn på Hammer rangerbanegård mellom rundt 23 og 5 om natten. Nøyaktig samtidig klokken 0.20 6. november 11 skjedde ulykken samme sted: vogner hoppet ut av sporene, kabler ble kuttet, strømbokser veltet, en sporveksel, skinneseng og luftledning. skadet.

Hva hadde skjedd hvis en avsporet vogn hadde krasjet inn i en UF-6 container som hadde stått parkert der i mange timer?

Brannvesenet og byen Hamm ville overhodet ikke ha visst at en så farlig transport ville passere gjennom Hamm! Derfor, etter innbyggerinitiativet for miljøvern, bør byen Hamm i fremtiden insistere på at operatørene av urananrikningsanlegget i Gronau informerer dem om de farlige transportene, slik at Hammer nødetatene blir advart og kan ta visse forholdsregler.

Etter to henvendelser fra innbyggerinitiativet for miljøvern i Hamm og den grønne stortingsgruppen og flere protester, svarte byadministrasjonen i Hamm til slutt med en detaljert uttalelse (0809/07) om transport av høyfarlig uranheksafluorid gjennom Hamm.

Vår kollega Gerhard Piper fra Berlin Information Center for Transatlantic Security (BITS) har kritisk analysert denne uttalelsen og - kort - kommet til følgende resultater (de er dokumentert i detalj i vedlegget):

1. I følge offisiell informasjon gitt av Hammer byadministrasjon har Hammer brannvesen ikke noe spaningskjøretøy som til og med kan oppdage forurensning med det svært farlige uranheksafluoridet.

2.  I lys av det svært begrensede og til dels utdaterte potensialet (utrykningskjøretøy fra 1977 og 1982), er byadministrasjonens uttalelse om at hele beredskapsledelsen i byen Hamm er «definitivt utstyrt eller utstyrt i henhold til dagens teknikk» ubegripelig.
 
3. Innbyggerinitiativets vedtak om at brannvesenets plassering i Rathenaustraße 16 kun ligger noen få meter fra plasseringen av de parkerte vognene med uranheksafluorid kunne ikke ugyldiggjøres av administrasjonen. Fordelingen av de ulike deloppgavene for forebygging av fare på ulike steder gjelder ikke NBC-forsvaret!

4. I tilfelle en ulykkesrelatert feil på utstyret deres i Rathenaustraße, kunne Hammer brannvesen bare se katastrofen skje på trygg avstand.

5. Radiiene på 50 til 100 meter for fare- og avsperrede områder spesifisert av Hamm byadministrasjon er kun taktiske anbefalinger i henhold til brannvesenets forskrift 500, som må tilpasses og utvides avhengig av situasjonen, spesielt med tanke på vindforholdene. En sky av forurensninger som inneholder uranheksafluorid kan spre seg i flere kilometer!

6. Nødetatene ville trenge for lang tid på å gjøre seg klare før en uranheksafluorid-beholder sprakk opp på grunn av reisen, tok på seg spesielt personlig utstyr og setter opp nødvendige dekontamineringstelt.

7. De få eksisterende ABC-kjøretøyene skulle flyttes fra Rathenaustraße, noe som ikke burde være et uoverkommelig økonomisk problem.

8. Øvelsen med en simulert UF-6-ulykke foreslått av byadministrasjonen ønskes velkommen. Det interesserte publikum bør tas opp som tilskuer.

Med utvidelsen av urananrikningsanlegget i den westfalske byen Gronau for drivstoffproduksjon av over 30 atomkraftverk, som nå har startet, vil transporten av uranheksafluorid øke mange ganger. Denne tilstanden er det motsatte av en utgang! Til syvende og sist er det bare stenging av alle atomanlegg som kan redusere den potensielle faren for befolkningen.

Denne artikkelen ble trykt bare litt forkortet som et brev til redaktøren i WA 14. november 2007 og ble også publisert i nummer 185 av "anti atom aktuell" (www.anti-atom-aktuell.de).

***


toppen av sidenPil opp - Opp til toppen av siden

***

Appel om donasjoner

- THTR-Rundbrief er utgitt av 'BI Umwelt Hamm e. V. ' utstedt og finansiert av donasjoner.

– THTR-Rundbrief har i mellomtiden blitt et mye bemerket informasjonsmedium. Det er imidlertid løpende kostnader på grunn av utvidelse av nettsiden og utskrift av tilleggsinformasjonsark.

- THTR-Rundbrief undersøker og rapporterer i detalj. For at vi skal klare det er vi avhengige av donasjoner. Vi er glade for hver donasjon!

Donasjoner konto:

BI miljøvern Hamm
Formål: THTR-sirkulær
IBAN: DE31 4105 0095 0000 0394 79
BIC: WELADED1HAM

***


toppen av sidenPil opp - Opp til toppen av siden

***