THTR nyhetsbrev nr. 114, juni 2007

Mens i Tyskland alle i verden fortsatt diskuterer den angivelig løste atomutfasingen i sitt eget land, har atomindustrien for lengst globalisert seg. Selv under rød-grønn ble hun stående upåvirket og kunne utvide sin markedsposisjon. I et verdensmarked med rundt 430 atomkraftverk trekker noen få aktører i trådene, blant dem tyske atomselskaper og teknologi.
Etter Tsjernobyl ble det vanlig at konsekvensene av atomenergi merkes globalt. Den radioaktive skyen beveget seg rundt kloden i 1986. Men denne erkjennelsen har ikke alltid funnet det nødvendige uttrykket i anti-atombevegelsens virkelige arbeid. Samarbeid på tvers av landegrensene (for ikke å nevne et globalt nettverk av anti-kjernefysisk motstand) er ikke lett å etablere og mislykkes ofte på grunn av språkvansker og avstandsproblemer. En titt på aktivitetene til atomindustrien avslører imidlertid behovet for internasjonalt anti-atom samarbeid.

Globaliseringsinnsatsen til den tyske og vesteuropeiske atomindustrien vil bli skissert ved hjelp av fire eksempler: Urenco, E.ON, Siemens og HTR-Technologie er eksempler på atomlobbyens streben etter verdensomspennende ordrer.

Eksempel 1 - Urenco

Urenco er et multinasjonalt selskap, hvor en tredjedel hver eies av britiske og nederlandske myndigheter og en sjettedel hver av E.ON og RWE. Det som noen ganger ser ut som et typisk mellomstort Westfalsk selskap i Gronau, er i realiteten et aggressivt statlig-privat atomselskap som drastisk utvider sin andel av verdensmarkedet innen urananrikning. Bare fra 2005 til 2006 steg andelen fra 19 % til 23 %, ifølge selskapets egne opplysninger. Med utvidelsen av urananrikningsanleggene (UAA) i Gronau og Almelo (NL) samt byggingen av UAA i Pierrelatte / Frankrike og New Mexico, kunne Urenco forsyne godt 40 % av verdensmarkedet med anriket uran på noen få år.

Gjennom samarbeidet med det franske statseide selskapet AREVA og inntreden på det amerikanske markedet har Urenco fått strategisk viktige partnere i G-8-området.
Russland tar seg også av deponeringen av sitt eget uranavfall, samtidig som det opprettholdes utmerkede relasjoner til fremvoksende atommakter som Kina, Sør-Afrika, Sør-Korea og Brasil.

For å være tydelig: urananrikning gir bare mening hvis du a) tror på fremtiden til atomkraft og/eller b) har militære ambisjoner. Urenco sentrifugeteknologi er gjort ansvarlig for å bygge den pakistanske atombomben, som nå også har nådd Iran. Med andre ord: hvis du vil fase ut atomkraft, er det første du må gjøre å stenge urananrikningsanleggene.

Men rød-grønn definerte ikke engang Gronau UAA som et atomkraftverk i «Ausstiegsgesetz» og utstedte det i stedet en ubegrenset blankosjekk for fortsatt drift og massiv utvidelse. En kjernefysisk utfasing ser annerledes ut.

Eksempel 2 - E.ON

E.ON er det største tyske atomselskapet som er involvert i en rekke atomkraftverk (se www.sofa-ms.de). E.ONs atomsatsing i utlandet er mindre kjent. Selskapet er z. B. involvert i alle svenske kjernekraftverk, inkludert det beryktede Forsmark kjernekraftverk, der det var en nesten super-nedsmelting i 2006. E.ON Energie er aktiv i 18 europeiske land alene.

Kjente kjernefysiske fanatikere sitter i E.ONs styre. Walter Hohlefelder var leder for avdelingen for "Reactor Safety and Nuclear Waste Management" fra 1986-94 under Kohl-regjeringen. På den tiden forhindret han i betydelig grad at de alvorlige konsekvensene av Tsjernobyl i Tyskland ble trukket.

I dag støtter han nye atomkraftverksprosjekter innenfor sitt ansvarsområde. E.ON ønsker å bygge nye atomkraftverk i Romania (Cernavoda) og Slovakia (Bohunice). Storbritannia blir også målrettet som et lukrativt atommarked.

Hohlefelder er også nestleder i Urencos representantskap (se ovenfor) og er derfor også representert i anrikningsvirksomheten. I tillegg er Urenco-sjef Engelbrecht en gammel E.ON-mann og styremedlem Bergmann er også russisk honorærkonsul i Düsseldorf. Dette gjør selvfølgelig det mye enklere å forhandle uranavfallsavtaler med den russiske regjeringen. E.ON har utviklet seg til å bli en av de mest aggressive europeiske atomlobbyistene de siste årene.

Eksempel 3 - Siemens

 

Siemens var kjent som en nøkkelspiller i atomlobbyen på 1980- og 90-tallet. Demonstrasjoner foran hovedkvarteret til KWU-reaktordivisjonen eller Siemens-boikotten vakte stor oppmerksomhet. Siemens har alltid vært aktiv over hele verden.

Deltakelsen i de politisk svært kontroversielle atomkraftverkene Atucha 1 (Argentina), Angra 2 (Brasil) og Mochovce (Slovakia) er bevis på dette. De siste årene har selskapets atomvirksomhet blitt roligere. Dette er imidlertid ikke fordi Siemens nå har gått over til «go green».

Du setter deg bare annerledes opp. I lys av den svake ordresituasjonen i Europa fusjonerte Siemens reaktordivisjonen med franske Framatome. Fellesforetaket, der Siemens eier 34 %, ble omdøpt til AREVA-datterselskap i 2006 til AREVA NP. Siemens fortsetter å søke etter bestillinger over hele verden under denne logoen, men fortsetter også å produsere drivstoffelementer i Lingen. I tillegg til direkte tilgang til det franske markedet «moderniseres» reaktorer i Sverige, mens de i Kina byr på nye byggeprosjekter, mens de i Tyrkia mislyktes. Forresten: I Frankrike har atomprogrammet alltid vært både sivilt og militært. Her åpnet samarbeidet med AREVA nye dører for Siemens.

AREVA NP prøver for tiden å implementere den "nye" typen reaktor EPR på det europeiske markedet. Byggingen startet i Finland, men har blitt forsinket på grunn av alvorlige byggefeil; i Flamanville i Normandie er det planlagt å starte i 2007. Det tidligere løftet om et "iboende trygt" atomkraftverk har for lengst blitt forlatt.

Det forberedende arbeidet med de såkalte 4. generasjonsreaktorene, som AREVA utviklet ANTARES-reaktoren for, gikk stort sett ubemerket hen av publikum.

Her er Siemens også involvert i «International Generation IV Forum» gjennom AREVA, hvor også Sør-Afrika, Brasil, Canada, Sør-Korea, USA, Frankrike, Japan, Storbritannia og EU deltar. Til syvende og sist tilbyr Siemens gammel vin på nye flasker – og fortsetter sin globale atomstrategi uforminsket (vi utelater THTR-salget her).

Hva skal jeg gjøre?

 

De tyske atomselskapene fortsetter å fikle med sine atommareritt rundt om i verden – det er ingen spor av vilje til å forlate. Det trengs motstand mot dette. Når aktivister fra hele verden samles i Heiligendamm for å demonstrere mot G8-statenes politikk, bør heller ikke spørsmålet om atompolitikk overses. Effektiv handling mot den globaliserte atomindustrien kan bare oppnås gjennom internasjonal nettverksbygging av initiativene.

Det er ikke lett, men det er mulig. Noen få aktuelle eksempler beviser dette: I 2006/7 har miljøorganisasjonen urgewald sammen med. I mange år med detaljert arbeid klarte BI Environmental Protection Hamm å avdekke de globale HTR-planene, og WISE Uranium Project var i stand til å gjøre en lignende ting når det gjelder uran.

Siden 2006 har det vært tett samarbeid mellom Münsterland, nederlandske og russiske anti-atominitiativer for å stoppe uranavfallstransporten fra Gronau / Almelo til Russland. For første gang ble det opprettet en felles handlingsramme over mange tusen kilometer mellom Gronau og Irkutsk, som også berører Nederland, Danmark, Sverige, Finland og Estland via transportveien.

Basert på det vellykkede fransk-tyske samarbeidet mot CASTOR-transportene fra tyske atomkraftverk til La Hague og CASTOR-transportene derfra til Gorleben, settes et grenseoverskridende samarbeid mot urantransportene fra Pierrelatte i Sør-Frankrike til Gronau opp for å forsyne UAA Gronau med naturlig uran. Den store anti-EPR-demonstrasjonen i Cherbourg i 2005 fikk europeisk støtte.

Men mer må gjøres for å stoppe atomindustrien. Hvordan kan atomprosjekter i Kina, India eller Sør-Korea effektivt forhindres? Hvordan kan EU overtales til å si opp Euratom-traktaten som fastsetter fremme av kjernekraft? Hvordan kan UAA Gronau stenges og forlengelse av levetiden til de tyske atomkraftverkene forhindres? Hvordan kan monopol-atomselskapene knuses? Disse spørsmålene bør diskuteres på mottoppmøtet til G8-møtet.

Et første målpunkt kunne f.eks. B. være en europeisk anti-atomkongress. En annen destinasjon kan være en internasjonal urantransportdag fra Pierrelatte via Gronau / Almelo til St. Petersburg og Sibir. Det er allerede innledende vurderinger. For én ting er klart: atomindustrien vil ikke frivillig forsvinne fra jordens overflate.

Dette kan bare oppnås gjennom massivt press nedenfra. Med litt kreativitet er det mange måter å gripe inn på slik at atomindustrien får sin radioaktive suppe for salt.

Matthew Eickhoff

Denne artikkelen dukket opprinnelig opp i magasinet Grassroots Revolution i mai 2007.

 

Kjernefysisk rottelinje, del 3 toppen av siden

Part 1 Denne tredelte serien ble den mest leste artikkelen på nettstedet vårt etter bare noen få dager. Av Part 2 ble trykt på nytt i mai-utgaven av “anti atom aktuell” (aaa). Magasinet "Graswurzelrevolution" brakte et sammendrag under tittelen "I atomfascistenes fotspor" i sin utgave 319. Og så om hundre år, hvis hjemmesiden vår kanskje ikke lenger eksisterer, vil mange forskeres personlige assosiasjon til de fascistiske. i arkivene Regime kan undersøkes spesifikt, her er listen i svart-hvitt:

 

Fascister i Jülich kjernefysiske forskningsanlegg (KfJ) etter 1945

 

August William Quick: Medlem av det vitenskapelige rådgivende styret (før 1945: Leder for Institute for Aerodynamite ved det tyske forskningsinstituttet for luftfart og luftmekanikk, sjef for konstruksjon i Junkers luftvåpenfirma)

Gunther Otto Schenk: Medlem av det vitenskapelige rådgivende styret (før 1945: siden 1. mai 5 NSDAP)

Wilhelm Groth: fra 1961 - 69 medlem av det vitenskapelige rådet, siden 1971 æresmedlem (før 1945: ansatt med "spesielle oppgaver" ved IG Farben, 1937 NSDAP, medlem av SA, personal- og presseansvarlig i NS-Sudetenbund)

Konrad Beyerle: utviklet ultrasentrifugesystemet for Sør-Afrika ved KfJ (før 1945: ansatt i utviklingen av sentrifugesystemer for produksjon av atombomber)

Hans Grosse: Medlem av det vitenskapelige rådet og leder av instituttet for reaktorkomponenter der (før 1945: Freikorps-medlem ved Kapp-Putsch, medlem av SA, sjefingeniør i Junkers-Werke)

Alfred Boettcher: Styremedlem i KfJ (før 1945: Direktør for DEGUSSA, siktet for utvikling av hemmelige våpen, SS-Hauptsturmführer i Leiden/Holland, dømt til fengsel der for krigsforbrytelser). - (Mer informasjon i del 1 + 2 og i THTR-rundskrivene nr. 95 og 110; HB)

Franz Bollenrath: involvert i å sette opp KfJ (før 1945: leder av Institutt for materialforskning ved det tyske luftfartsforskningsinstituttet)

Rolf Dannel: Medlem av det vitenskapelige rådet (før 1945: inntil 1933 medlem av den unge tyske orden, siden 1. mai 5 NSDAP, troppsleder i SA-Marinestandarte 1937 i Königsberg)

Robert Haul: Styremedlem, vara Formann for Scientific Advisory Board, ansatt ved National Chemical Research Laboratory i Pretoria / Sør-Afrika fra 1949-56 (før 1945: siden 1. mars 3 NSDAP, avdelingsleder ved Kaiser Wilhelm Institute, siden 33 foreleser i Praha)

Spesielt med hensyn til det sørafrikanske atomprogrammet og den planlagte Pebble Bed Modular Reactor (PBMR), bør ikke bare Konrad Beyerle og Robert Haul nevnt ovenfor nevnes, men også for "Society for Nuclear Research":

 

Karl Kaissling: ført forhandlinger med Sør-Afrika på vegne av den tyske atomenergikommisjonen (før 1945: NSDAP og SA-Obersturmführer, s. 15)

 

Kilde: «Reaching for the Bomb. Den tysk-argentinske atomvirksomheten ". Redaktør: Forsknings- og dokumentasjonssenter Chile - Latin-Amerika (FDCL), 1981, side 14 og 15.

 

Les også Part 1 og Part 2

 

Transport av uran er i ferd med å bli et flerårig problem toppen av siden

 

Hvem skulle trodd det! Uranheksafluoridtransportene fra Frankrike til Gronau via Hamm får uante mye oppmerksomhet. Etter den allerede fantastiske mediedekningen, landet vi vårt siste kupp: På ettermiddagen 12. juni gjennomførte vi en våkenvake med rundt 1 personer foran de store jernbaneundergangene på Lohauserholzstrasse.

Det var lange bilkøer på grunn av flere byggeplasslys og sjåførene hadde god tid til å se på våre nye bannere og motta en egen brosjyre for beboerne. Totalt ble det delt ut 900 informasjonsark og responsen var meget høy. Noen innbyggere ventet vårt materiale på grunn av en tidligere artikkel i "Wochenblatt" (med 2 bilder og informasjonsbokser ...). WA rapporterte to ganger, Lippewelle flere ganger og brakte intervjuer. Den 90 minutter lange våken viser tydelig at vi kan oppnå betydelig suksess med bare noen få personer.

Neste skritt i en offentlig utlysning er rådsmøtet 19. juni. Vi venter på de etterlengtede svarene på våre spørsmål som Stortingsgruppen De Grønne leverte på vårt initiativ. 21. juni vil en demonstrasjon med rutekontroll langs jernbaneskinnene finne sted fra sentralbanestasjonen i Lünen klokken 18. Steg for steg vil vi gjøre anrikningsanlegget for uran i Gronau (og dermed de 32 atomkraftverkene "matet" av det) til et stadig viktigere tema. Atomindustrien har ikke lenger et stille minutt!

 

Politiet i Recklinghausen truer EON-motstandere igjen toppen av siden

I lang tid har vi jobbet intensivt med våre venner fra MEGA-Waltrop i spørsmål om urantransport. Vi gjennomførte mange felleskampanjer i Hamm og i Münsterland-regionen. Politiets undertrykkelse mot MEGA som nå har funnet sted kan en dag påvirke oss alle. Vi dokumenterer vår pressemelding:

Recklinghausen-distriktspolitiet trappet kraftig opp sin kriminaliserings- og skremselskampanje mot Waltrop EON-kritikere i går, tirsdag. I en telefonsamtale truet en talsmann for Recklinghausen politihovedkvarter en Waltrop-miljøaktivist med mulig undertrykkelse på G8-toppmøtet. Politibetjenten refererte til en internettartikkel av Waltrop-gruppen MEGA (People against Nuclear Plants), som ba om en "Global Hiking Day" på Østersjøkysten for G8-toppmøtet og, med tydelig gjenkjennelig satirisk hensikt, for "den vei til toppen" Anbefales også at du tar med deg klatreutstyr, hakke og fallskjermer. Konkret tok politimannen opp mulige «problemer» med politikontroller og oppholdsforbud. Han spurte også intensivt om detaljene rundt turen til Waltrop G8-motstanderne til Heiligendamm.

"Hvis denne oppfordringen ikke var en dårlig spøk, har vår frykt dessverre blitt bekreftet at de nåværende forsøkene på kriminalisering mot Waltrop EON-motstandere også er relatert til G8-protestene. Oppfordringen var bare for trusler. Vi avviser bestemt denne massive oppførselen fra politiet og krever en unnskyldning fra politiet, sier Marco Pankalla, talsmann for MEGA Waltrop.

Bakgrunn: For en uke siden innkalte distriktspolitiet i Recklinghausen to miljøvernere fra Waltrop til en spontan demonstrasjon mot det planlagte EON-kullkraftverket i Datteln for identifisering. Politiet hadde avvist enhver forbindelse med G8-protestene overfor pressen. Miljøverneren som nå er kalt har annonsert et solidaritetsmøte for begge de berørte i Waltrop 16. juni.

Ifølge de tidligere offentlige uttalelsene fra Recklinghausen-politiet er det ikke klart hvorfor det ble satt i gang en etterforskning av tvang mot de to miljøvernerne fra Waltrop. «Hendelsene i Recklinghausen-distriktet er bekymringsfulle. Selv undersøkelsene rundt EON-demonstrasjonen er helt ubegrunnede, men forsøkene på å skremme G8-motstandere på en slik måte på forhånd er, så vidt vi vet, unike i Nordrhein-Westfalen. Det er et presserende behov for avklaring, sier Matthias Eickhoff fra Münsterland Action Alliance against Nuclear Plants. «Ved Recklinghausen politihovedkvarter liker man nok ikke det faktum at det har vært en engasjert og vedvarende demonstrasjon i Waltrop i årevis mot EON-kraftverksplanene, mot atomtransport og også mot G8-toppmøtet. Nå blir selv de som registrerer seg for demonstrasjoner målrettet av politiet, legger Pankalla til.

Tallrike miljø- og anti-atomkraftinitiativer fra Münsterland og Ruhr-området samt Federal Association of Citizens' Initiatives Environmental Protection (BBU) viser solidaritet med de berørte miljøvernerne fra Waltrop og oppfordrer til deltakelse i solidaritetsmøtet i Waltrop 16. juni . «Vi ber Recklinghausen-politiet stoppe etterforskningen og avstå fra å forsøke å skremme. Politiet ønsker bare å avlede oppmerksomheten fra EONs massive miljøsynder, sier Horst Blume fra BI Miljøvern Hamm.

Info: www.mega-waltrop.de

***

toppen av siden

***

Appel om donasjoner - THTR-Rundbrief er utgitt av 'BI Umwelt Hamm e. V. ' utstedt og finansiert av donasjoner. – THTR-Rundbrief har i mellomtiden blitt et mye bemerket informasjonsmedium. Det er imidlertid løpende kostnader på grunn av utvidelse av nettsiden og utskrift av tilleggsinformasjonsark. - THTR-Rundbrief undersøker og rapporterer i detalj. For at vi skal klare det er vi avhengige av donasjoner. Vi er glade for hver donasjon! Donasjoner konto: BI miljøvern Hamm Formål: THTR-sirkulær IBAN: DE31 4105 0095 0000 0394 79 BIC: WELADED1HAM

***

toppen av siden

***