THTR-nyhetsbrevene fra 2004

***

***

THTR nyhetsbrev nr. 89 mars 2004

Ja, Julich!

Med 4.200 ansatte er Forschungszentrum Jülich det største tverrfaglige forskningssenteret i Europa. Hvis du leser selvskildringene hans, er det et sted for pulserende liv og hjemmet til en heftig forskningstrang. Ikke så langt fra den belgiske grensen og derfor nær Brussel. Det faste punktet for alle lobbyisters begjærlige blikk mot finansieringspottene på flere millioner euro. I dette forskningssenteret er forskningen utrettelig for teknisk fremgang – til fordel for menneskeheten, selvfølgelig. Opprinnelsen og vuggen til atomreaktoren med småstein, en uendelig kilde til evig kunnskap om de udiskutable fordelene med HTR-teknologi. Ut i hele verden med de gode nyhetene, til Sør-Afrika, Kina, Japan, Indonesia, Russland, til og med USA! I bagasjen sertifikatet: Eksport med toleransen til den føderale regjeringen, fordi sikkerhetsforskning!

Den lille endringen som kreves for disse oppdragene flyter fortsatt i overflod, om nødvendig fra EU-kassen. Ingen spor etter en kjernefysisk utfasing! Å overvintre under rødgrønt er ikke vanskelig i Jülich. Fordi alt her er bare for sikkerhets skyld. Og det må det være. Statssekretærer, statsråder og parlamentsmedlemmer og de fra industrien har vært her i flere tiår. Stortingskvelder, arbeidsgrupper, symposier, spesialistkonferanser, paneldiskusjoner, workshopdiskusjoner og konferanser av alle slag sørger for livlig og forferdelig intellektuell utveksling. En nærgående dialog mellom vitenskap, politikk og næringsliv som er uten sidestykke. Det er ingen tvil om det, statsrådene og statssekretærene, hvorav noen sitter i representantskapet for dette forskningssenteret, lærer her på stedet - om nødvendig med hjelp av velprøvde instruktører - den kompliserte vitenskapen om hvorfor atomenergi fases ut i dette landet og samtidig mange millioner euro er fortsatt investert i HTR forskning må plugges. For noen er det fortsatt vanskelig å forstå og det er derfor de ofte er gjester her i Jülich for å vie seg til dette problemet. Heldigvis trenger de bare å kjøre noen få mil hjem. Det er ikke så langt til Düsseldorf eller Bonn, hvor deler av det føderale forskningsdepartementet fortsatt holder til. Så praktisk! Men til tross for denne intensive intellektuelle utvekslingen og gjensidige enigheten om behovet for forskning på HTR-linjen, er det ansvarlige departementsbyråkratiet hjemsøkt av en språkblokade og informasjonshemning som ennå ikke har vært tilstrekkelig forsket vitenskapelig på mange måneder, når vi som innbyggere initiativ med noen få veldig enkle spørsmål nærmer seg dem. Når de endelig har funnet språket sitt igjen, utgjør deres sprudlende takkeord for brevene våre og de mange påminnelsene våre og unnskyldningene for uheldige kontorfeil vanligvis mer enn halvparten av svaret deres.

I alle fall er departementene i hovedsak lite informative, selv om de konfererer konstant i Jülich. Hva snakker de om hele tiden når de har så lite å si til oss etterpå? Kanskje er det fordi spørsmålene våre må stilles mer konkret og presist og disse damene og herrene liker det faktum at hver liten opplysning må trekkes ut av nesen deres individuelt. Vi avviser bestemt inntrykket av at vi i det siste har vært litt for nøye med spørsmålet vårt. Vi lærer bare av vår tidligere erfaring.

Den 03.03. vi spurte det føderale utdannings- og forskningsdepartementet om det visste om millionfinansieringen på EU-nivå (se RB nr. 88). Og hva den har gjort mot Forschungszentrum Jülichs innsats for å videreutvikle HTR-linjen og intensivt fremme byggingen av disse reaktorene på internasjonalt nivå. Hvilke åpne og muligens skjulte donasjoner mottar dette forskningssenteret for den verdensomspennende byggingen av denne spesielle linjen av atomreaktorer. Videre skulle vi gjerne ha visst hvilken form for europeisk samarbeid Forskningsdepartementet konkret dyrker om atomkraftspørsmål, hvilke påvirkningsmuligheter som finnes og fortsatt eksisterer. Og selvfølgelig, hvordan hele omfanget av HTR-finansieringen så ut, hva er nå planlagt og om dette departementet vil gjøre noe. De 14 detaljerte spørsmålene kan leses mer detaljert på vår (nåværende) hjemmeside.

Den 16.02.2004. februar XNUMX rapporterte «Junge Welt» i en lang artikkel om HTR-eksport til Japan og Kina. Marsutgaven av "anti atom aktuell" trykket JW-artikkelen fra januar om Sør-Afrika på nytt.

Forschungszentrum Jülich (FZJ) utpeker National Atomic Energy Agency of Indonesia (BATAN) som en samarbeidspartner innen "prosess- og komponentteknologi samt sikkerhetsforbedring av kjernefysiske anlegg". Det mest folkerike islamske landet i verden ble styrt av et militærdiktatur under Suharto frem til 1998. Hundretusenvis av medlemmer av opposisjonen ble myrdet i løpet av denne tiden. Det har vært en interesse for bygging av kjernekraftverk i dette fremvoksende markedet, som kjernekraftindustrien kurerer, siden tidlig på 70-tallet. I 1987 ble en atomforskningsreaktor (MPR-30) satt i drift i Serpong GA Siwabessy i samarbeid med Tyskland. Da noen måneder etter katastrofen i Tsjernobyl og hendelsen i THTR-Hamm i 1986 besøkte den sosialdemokratiske NRW-økonomiministeren Reimut Jochimsen (se RB nr. 63: "'Forhandler' Jochimsen død") denne reaktoren i Indonesia, anbefalte han det. Militærregjeringen godkjente konstruksjonen av den tyske HTR-teknologien (Ruhrnachrichten fra 20. februar 2).

Siemens-datterselskapet Interatom, som hadde bidratt til å utvikle THTR, hadde forhåpninger til atomvirksomheten med Indonesia. Den 09.07.1987. juli 10.07.1987 besøkte Indonesias statsminister for forskning og teknologi, professor Habibie, THTR i Hamm-Uentrop og fikk Klaus Knizia (VEW) til å forklare sine påståtte fordeler for ham personlig (WA av 2. juli 1989). I den påfølgende perioden understreket ABB og Siemens gjentatte ganger sitt håp om en HTR-eksport til Indonesia (Spiegel 27/1991). På møtet i Det internasjonale atomenergibyrået 12. juni 1991 i Wien rapporterte magasinet "VGB Kraftwerkstechnik" (XNUMX/XNUMX) følgende i artikkelen "International interest in the high-temperature reactor": "M. Nurdin viste en spesiell indonesisk interesse for bedre utnyttelse av oljefelt med HTR-damp, men også i kullgassifisering og flytendegjøring, kombinert varme og kraft og avsalting av sjøvann.

Det kjernefysiske samarbeidet mellom Jülich Research Center og Indonesia vises også i en avhandling skrevet i mars 1992 av Lasman As Natio "Neutronphysical studys into the Indonesian research reactor MPR-30 with regard to the use of silicide fuel elements".

I 1997 beskriver energiprognosen ("Markal Study"), skrevet med tysk støtte, bruken av atomenergi i Indonesia som "essensiell". Det internasjonale kontoret til det føderale utdannings- og forskningsdepartementet (BMBF) utpeker i dag Indonesian Authority for Nuclear Research (BATAN) som den viktigste partneren for bilateralt samarbeid innen materialforskning og viser til et allerede utviklet nettverk av tyske og indonesiske forskningsinstitusjoner. I mellomtiden har mer enn 20.000 XNUMX indonesiske studenter blitt opplært i Tyskland som en del av det vitenskapelige og tekniske samarbeidet.

I 2002 og 2003 gjennomførte Geesthacht Research Center (GKSS), som det var blitt snakket om på grunn av atomulykker (med PAC-perler fra HTR, se RB nr. 82) og en høy grad av leukemi i området, en vitenskapelig prosjekt i Jakarta (Indonesia).

Professor Günter Lohnert holdt blant annet gjesteforelesninger i Indonesia om emnet iboende sikre reaktorer og HTR-er (se: Stuttgarter Unikurier 77/78). Denne mannen overtok «HTR safety analysis»-avdelingen hos Siemens/Interatom i 1973, skrev artikkelen «The modular HTR – a new concept for the pebble bed reactor» i 1982 i magasinet «Atomwirtschaft» og i 1990 en annen engelsktalende person om HTR-moduler i fagtidsskrift . I 1997 overtok Lohnert lederstolen ved Institute for Nuclear Energy Technology and Energy Systems (IKE) ved Universitetet i Stuttgart, som har utført HTR-forskning med EU-midler de siste årene (se RB nr. 88). Under hans ledelse skal det bygges ut til et «kompetansesenter for alle relevante spørsmål knyttet til atomenergi».

I februar 2000, Dr. Hans-Joachim Klar fra Rheinisch-Westfälische Technische Hochschule Aachen, som samarbeider intensivt med FZJ, er utnevnt til medlem av Scientific Advisory Committee (SAC) av Indonesias National Atomic Energy Agency (BATAN). Klar har allerede holdt ulike seminarer og workshops i Indonesia. "Utnevnelsen hedrer hans prestasjoner i ulike vitenskapelige samarbeid med Indonesia" og "er basert på et dekret fra den indonesiske regjeringen som regulerer aktivitetene til kjernekraftforsyningen (...)", skrev RWTH Aachen i en pressemelding i mars / april 2000.

Alle disse delene av mosaikken er bevis på tiår med intensivt teknisk og vitenskapelig samarbeid mellom Tyskland og Indonesia, som også har funnet sted innen atomkraftforskning. Den videre utviklingen bør følges nøye. Selv etter det ødeleggende og globalt bemerkede islamistiske terrorangrepet 12.10.2002. oktober XNUMX på Bali, vil ikke atomindustrien la seg avskrekke fra å ville bruke denne potensielle risikoen også i Indonesia.

Fra 16.-17. januar ble det planlagt en stor konferanse om planlegging og utvikling på atomfeltet i Cape Town (Sør-Afrika) som del av en sivilsamfunnsdialog, der den sørafrikanske regjeringen ønsket å delta.

De sørafrikanske miljøvernerne og Böll Foundation i Sør-Afrika hadde investert mye arbeid i forberedelsene og hadde store forhåpninger til denne konferansen. Fire dager før start avlyste den sørafrikanske regjeringen plutselig denne begivenheten. Miljøvernerne er svært skuffet.

Årsaken til dette avslaget antas at atomselskapet Framatome (og dermed også Siemens) ønsker å komme inn i den sørafrikanske atomvirksomheten og ønsker å bygge rullesteinsreaktoren her. Rett før det sørafrikanske valget i april ønsker regjeringen å forhindre at altfor kritiske diskusjoner finner sted i offentligheten og irriterer potensielle investorer.

Selskapet Pebble Bed Modular Reactor (PBMR) leter desperat etter nye investorer for å erstatte Exlelon (USA) og British Nuclear Field Limited (BNFL), som allerede har brutt sammen. Sørafrikanske miljøaktivister har nå avslørt at energiselskapet Areva Group skal levere de nye HTR-ene til Koeberg. Dette franske holdingselskapet Areva, grunnlagt i 2001, inkluderer Framatome ANP og Cogema, Framatomes datterselskap FCI og halvlederprodusenten ST Microelectronics. Sammen genererer de tre fjerdedeler av sin årlige omsetning på ti milliarder euro med kjernefysisk teknologi, som dekker alle områder fra urangruvedrift og reaktorbygging til reprosessering av brensel. Areva sysselsetter over 45.000 84 personer og er XNUMX prosent statseid.

Siemens har samarbeidet med Framatome og Cogema siden 1989. Siemens og Framatome har de siste årene slått sammen sine kjernefysiske divisjoner. I tråd med omsetningsvolumet eier franskmennene 66 % og tyskerne 34 % av aksjene i fellesforetaket. Over hele verden beveger atomindustrien seg nærmere hverandre og prøver å få nye bestillinger på internasjonalt nivå.

Så det er ingen tilfeldighet at en Areva-talsmann i fjor møtte høytstående representanter fra det sørafrikanske energiforsyningsselskapet ESKOM og det sørafrikanske handels- og industrikammeret for å gi dem et tilbud om å bygge et atomkraftverk. Under det siste statsbesøket av president Mbeki til Chirac i Paris i oktober i fjor, fulgte ytterligere diskusjoner. Sammen med Anne Lauvergeon sitter en høy representant for Areva i et viktig industrielt rådgivende organ for den sørafrikanske presidenten Mbeki. Åpenbart for ikke å sette samarbeidssamtalene med atomindustrien i fare, ble atomkonferansen avlyst, selv om deler av parlamentet fortsatte å gå inn for at denne konferansen skulle holdes. Offisielt ble denne konferansen kun utsatt til etter valget 14. april, for å ta hensyn til de nye valgresultatene i sammensetningen av konferansen. Men den nye regjeringen i Sør-Afrika vil helt sikkert være den samme.

«Utsettelsen» av den atomkritiske konferansen overskygges av offentlige diskusjoner om atomindustriens troverdighet. Operatørene av det allerede eksisterende atomkraftverket i Koeberg er anklaget for å ha forfalsket medisinske rapporter om leukemitilfeller. Kjernekraftverket ble bygget av blant annet Framatome. Det er også kritikk av R12 milliarder som den foreslåtte PBMR vil koste den sørafrikanske skattebetaleren. Sørafrikanske miljøvernere planlegger nå protester foran de franske ambassadene i Cape Town og Pretoria.

«Takk for brevene dine datert 18. mars og 18. november 2003, der du uttrykte dine bekymringer om den videre utviklingen av høytemperaturreaktorteknologi, spesielt i Sør-Afrika.

Med endringen av atomenergiloven har den føderale regjeringen og Forbundsdagen satt et bindende rammeverk for å få slutt på atomenergi i Tyskland. Statlige midler brukes ikke lenger i Tyskland til videreutvikling av atomkraftverk. Dette gjelder også HTR-utbygginger i inn- eller utland. Det føderale miljødepartementet har informasjon om pågående innsats i andre land for å videreutvikle HTR-teknologi. Slike aktiviteter finnes ikke bare i Sør-Afrika, men også for eksempel i Kina eller USA. Europeiske selskaper, for eksempel franske Framatom, er også interessert i HTR-utviklingen. Det er også mottatt henvendelser om sikkerhetskrav og sikkerhetsvurderinger fra disse landene, som ble lagt til grunn for det avsluttede utviklingsarbeidet i Tyskland. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere i detalj på spørsmålene du har reist, slik som bidraget fra Forschungszentrum Jülich eller spredningsrisikoen ved HTR-teknologi, da det føderale miljødepartementet ikke er ansvarlig for dette. I følge min informasjon har Forbundsdepartementet for utdanning og forskning kommentert spørsmålene dine for sitt ansvarsområde. "(09.02.2004/XNUMX/XNUMX)

Pressemelding fra innbyggerinitiativet for miljøvern om Trittins svar:

Dette svaret fra Trittin er urimelig. Ikke bare måtte vi vente nesten et år på dem, nei, vi er strødd med de mest flatterende ordtakene. Han sier ikke noe som ikke har blitt sagt på en eller annen måte hundre ganger. Hans pressetalsmann Michael Schroeren – tidligere «Grasrotrevolusjon»-redaktør på 70-tallet – hadde lovet et detaljert svar på telefon fra den aktuelle fagavdelingen i begynnelsen av januar. Som svar på spørsmålene våre i mai i fjor, måtte den føderale forskningsministeren innrømme at Jülich Research Center (FZJ) fortsatt forsker på HTRs ekspertise. Så i Europas største «tverrfaglige forskningssenter» med 4.200 ansatte og et årlig budsjett på 360 millioner euro jobbes det fortsatt med HTR og Trittin hevder fortsatt at det i Tyskland ikke brukes flere statlige midler til «videreutvikling av atomkraftverk ".

I hvilke rom foregår HTR-forskningen, hvem vedlikeholder den, hvem betaler driftskostnadene til denne vitenskapelige virksomheten, hvem stiller med de nødvendige "verktøyene", gir menneskene som er betrodd denne forskningen kunnskapen som har blitt samlet i denne sentrum i flere tiår ?? Ingen fra Rotgrün har gitt dette forskningssenteret virkelig alvorlige problemer de siste årene for å fortsette å forske på HTR-linjen. 

Om utenlandsk interesse sier Trittin: «Det er også mottatt henvendelser om sikkerhetskrav og sikkerhetsvurderinger fra disse landene, som ble lagt til grunn for utviklingsarbeidet som ble gjennomført i Tyskland». – Hva betyr egentlig denne oppskrudde setningen? Hva sa han til disse henvendelsene (vi mistenker det!)? Jobber han selv iherdig med atomindustrien om videreutvikling av HTR-linjen – bare for sikkerhets skyld, selvfølgelig?

Den helt spesielle «Incident Chronicle» – et eksempel på praktisert nærhet til innbyggeren i Hamm:

• 03.11.2003: Innbyggerinitiativet for miljøvern Hamm, sammen med ulike andre organisasjoner, søker til klagenemnda i byen Hamm om at det etableres en erfaringsutveksling mellom Hamm og Cape Town om temaet «farer ved høy- temperaturreaktorer" for å gi innbyggerne i Sør-Afrika den omfattende felles erfaringen med THTR for å gjøre tilgjengelig.

   

• November 2003: Møtet i klagenemnda avlyses.

   

• 01.12.2003. desember XNUMX: Ordføreren skriver til oss: "Jeg bekrefter mottak av ditt forslag ovenfor. Du vil snart motta mer informasjon."

   

• Desember 2003: Møtet i klagenemnda avlyses.

   

• 08.12.2003. desember XNUMX: Overordfører Hunsteger-Petermann skriver til oss at han vil anbefale klagenemnda å vurdere vår innlevering som avgjort, siden det etter hans mening ikke er noen "konkret saklig sammenheng mellom menighetsoppgave og forslag".

   

• Januar 2004: Møtet i klagenemnda avlyses.

   

• 30.01.2004. januar 11.02.2004: Klagenemndas kontor meddeler: "Møtet i klagenemnda 31.03.2004. februar XNUMX er avlyst, den foreliggende innbyggers søknad vil bli behandlet i møtet XNUMX. mars XNUMX."

   

• 02.02.2004: Vi vil påpeke viktigheten av saken overfor ordføreren og klagenemnda i en to siders detaljert begrunnelse (dokumentasjon under).

   

• 04.02.2004/19.05.2004/XNUMX: Reaksjonen finner sted umiddelbart. Ordførerkontoret informerte oss om at vår søknad vil bli behandlet i klagenemnda: "Dette vil avgjøre hvordan det skal gås frem. Neste møte i utvalget finner sted XNUMX. mai XNUMX, da møtet i mars blir avlyst."

   

Vi kan ikke unngå å få inntrykk av at det, ifølge hvert triks i boken, blir satt en politisk upopulær underskriftskampanje på baksiden. Hvis klageutvalget faktisk gjorde det den 19.05.2004. mai 16 - seks måneder og XNUMX dager etter at vi mottok vårt bidrag! – Hvis det er et møte, så er det kanskje allerede for sent. Hvis mange sørafrikanere ikke hadde anket THTR nær Cape Town, ville byggingen av denne reaktoren sannsynligvis ha startet på dette tidspunktet.

Vi håper at innbyggerne i Sør-Afrika kan utsette godkjenningen for bygging av en ny THTR inntil klagenemnda i Hamm rekker å møtes. Ellers vil vi klage til ham...

Den 04.02.2004. februar XNUMX rapporterte Westfälische Anzeiger i en lengre artikkel om disse hendelsene.

Brev fra BI til ordfører Hunsteger-Petermann fra 02.02.2004:

Vi har mottatt brevet ditt datert 08.12.2003. desember 24. Du erklærer våre innbyggeres søknad formelt med henvisning til kommuneloven i Nordrhein-Westfalen, § XNUMX, som fullført, siden du ikke kan se noen konkret saklig sammenheng mellom vår forespørsel - om å etablere en erfaringsutveksling mellom byene Cape Town og Hamm – og den kommunale oppgaven.

Vi beklager denne kanselleringen, men ønsker å ta opp følgende bekymringer:

Byen Hamm - føderal hovedstad for økologi og naturvern 1998/99 og fremtidens økologiske by - har allerede blitt godkjent flere ganger ved rådsvedtak av overlokale allianser, som f.eks. B. meldte seg inn i Climate Alliance of European Cities eller Cities for Peace-initiativet og har dermed klart gitt uttrykk for at globale problemer krever global innsats – også på stedet på kommunenivå. Dette ønskes uttrykkelig velkommen! Så langt har Hamm by selvsikkert tatt på seg disse frivillige oppgavene. Formålet med disse initiativene og alliansene er blant annet gjensidig utveksling av informasjon for å sikre fremtiden i vår verden.

Byen Hamms mange innsats på området langsiktige bypartnerskap bør ikke gå unevnte. Disse kontaktene har den siste tiden blitt intensivert, noe eksemplene i Året for funksjonshemmede viser. Den nye utvekslingen med byen Istanbul – i samarbeid med byen Bradford – fortjener spesiell omtale her. Arbeidet med å samarbeide innenfor rammen av International Hanseatic League of the Modern Era skal ikke ses bort fra. Støtten til det private initiativet for Hammer-tvangsarbeiderne fortjener spesiell omtale.

Byen Hamm, gjennom sin partner "Lippeverband", prøver også å etablere samarbeid med eksterne (utenlandske) partnere når de planlegger hovedprosjektet til masterplanen "Hamm på vannet" - LippeSEE.

Så det bør bemerkes at byen Hamm så langt har deltatt i en livlig utveksling av informasjon på internasjonalt nivå.

Hvis ikke byen Hamm, hvem andre skal kunne formidle sine erfaringer med THTR-kraftverket i Uentrop-Schmehausen?

Enten spørsmål knyttet til bygningslov, spørsmål om sikkerhet (katastrofeplan), kommunale investeringer for å lage infrastrukturen, håndtering av THTR-ulykken i 1986 eller om inneslutning og tilhørende transport av atomavfall, samt etablering av en runde tabell - byen Hamm har et enormt vell av erfaring i forbindelse med de konkrete konsekvensene av en plassering for et atompilotprosjekt. I denne sammenhengen bør det ikke glemmes at fremtiden til THTR-ruinene ennå ikke er endelig avklart – og hvilket bidrag byen Hamm fortsatt må betale for fjerningen av dette svært eksplosive forurensede området.

Særlig katastrofen i Tsjernobyl gjorde det klart at problemer og spørsmål knyttet til atomrisiko knyttet til bruk av atomkraft ikke ender ved nasjonale, regionale eller kommunale grenser.

Byen Cape Town er kritisk til mulig bygging av en THTR-variant 28 km fra byens grenser; den endelige avgjørelsen venter fortsatt i Sør-Afrika. Det vil derfor være nyttig for sørafrikanerne å kunne falle tilbake på erfaringsrikdommen i byen Hamm. Vi kan ikke forstå hvorfor du, Lord Mayor, ikke ønsker å tilby de offisielle representantene for byen Cape Town denne informasjonsutvekslingen. Vi ser ikke på dette som et utillatelig inngrep i en utenlandsk kommunes beslutningsmyndighet, men snarere tilbudet om å innhente omfattende informasjon før en slik beslutning tas – da dette absolutt er vanlig praksis i din bedrift (stikkord: grenseleasing ).

Spesielt i lys av at det ennå ikke er endelig avklart om spaltbart materiale under konstruksjon, drift og - som planlagt - ved eksport av denne teknologien også kan brukes til krigsformål, ber vi deg om å forstå disse farene, som også påvirke oss som by Hamm i fremtiden i form av terrorangrep eller militære operasjoner kan hjemsøke Hamm til å gjøre alt menneskelig mulig slik at Sør-Afrika kan ta denne lokaliseringsbeslutningen på grunnlag av velfundert ekspertise.

Vi vil derfor be deg nok en gang revurdere din negative holdning.

Fredag ​​2. april: European Social Forum og Federation of Trade Unions har bestemt seg for aksjonsdager mot den sosiale nedskjæringen: bedriftsaksjoner, streiker og forhåpentligvis også generalstreiker. I Tyskland vil det være «ferieprotesten» beklaget av A. Roy i form av de vanlige demonstrasjonene igjen bare én dag senere. De som er interessert i å reise til Köln kan kontakte DGB i Hamm. Mange busser brukes. Min vurdering er nedenfor www.grassroots.net lese.

Lørdag 10 april: Begynnelsen av påskemarsjen ved Pauluskirche i Hamm. Start: 10.30

Kjære lesere!

Alle som ikke har betalt ti eller tjue euro (avhengig av inntektsnivå) for å fortsette å motta THTR-Rundbrief de siste to årene, oppfordres herved til å gjøre det!

Gratis levering av et halvt dusin biblioteker og arkiver er avviklet med utgave 88. Kostnadene for forskningsarbeid stiger ganske kraftig for tiden.

Heldigvis har vi for tiden rundt tusen treff i måneden på hjemmesiden vår, hvor du også kan lese dette nyhetsbrevet. Som vanlig kan de siste arbeidsresultatene, pressemeldingene, spørreskjemaene og de sparsomme svarene fra de ansvarlige leses under «Nyheter» hver til annenhver uke. Sirkulasjonen av rundskrivet har nylig økt på grunn av at det ble inkludert på massepostlisten til WIGA Münsterland.

***

toppen av siden

***

***

toppen av siden

***