THTR-nyhetsbrevene fra 2002

***

***

THTR nyhetsbrev nr. 78. desember 2002

Minnesmerke for den jødiske synagogen i Hamm

I årevis symboliserte det (i mellomtiden revne) lyseblå flislagt toalettanlegget på Martin-Luther-Straße den bekymringsløse til pinlige håndteringen av spor etter jødisk liv i Hamm. I skyggen av det tidligere pissoaret er plasseringen av den jødiske synagogen, bygget i 1868 etter et design av I. Lehnhartz i bakgården på 5 Kleine Werlstrasse, revet i 1938 på foranledning av de nazistiske regentene i byen Hamm kl. bekostning av det jødiske samfunnet. Den jødiske skolen lå også rett ved siden av i frontbygningen på gaten. Et sted som var sentrum for det jødiske samfunnet inntil det ble ødelagt under Holocaust.

Først gradvis begynte innbyggerne å bearbeide minnene fra dette mørke kapittelet i Hammers byhistorie. Naturvennene Hamm aksjonerte iherdig for et verdig minne- og minnested på synagogestedet og fikk dermed reist minnesteinen med plakett. Siden 1985, 40-årsjubileet for kapitulasjonen til Det tredje riket, begynte diskusjonen om dette emnet offisielt.

Med 50-årsjubileet for Reichspogromnacht i 1988 intensiverte prosessen med å komme overens med og minnes det jødiske samfunnet i Hamm. Tallrike artikler i Hammagazin, publikasjonene av Mechthild Brand - i årevis forpliktet til sporene etter de myrdede innbyggerne i denne byen - men også den offisielle invitasjonen fra byen til overlevende fra Holocaust og deres etterkommere sørget for en grunnleggende revurdering av historien til byen Hammer - Selv om den dag i dag kun var ofrene for naziterroren som var i fokus, men ikke gjerningsmennene og tilhengerne som representerte regimet i Hamm og som støttet forbrytelsene i utgangspunktet. Det spennende spørsmålet om hvorfor Hammer-borgere tilbød seg selv til de brune hordene og innlemmet dem i strukturene til Det tredje riket er ennå ikke besvart.

Siden slutten av 80-tallet har byen og dens innbyggere minnet ofrene for Holocaust 9. november, årsdagen for Reichspogromnacht. Etter forslag fra GRÜNEN har skoleklasser vært med på å forme markeringen siden 2000. Som et resultat av omvurderingen kom andre aspekter av Hammers nazihistorie i fokus: det være seg rollen til OLG og advokatene under nazistenes diktatur (blant annet gjennom utdanningsmiljøet SOAG og GRÜNEN, stiftelsen av Arnold Freymuth Society) , det være seg historien og handlemåten til sintiene som bor i Hamm (fortjent her: Mechthild Brand) eller historien til tvangsarbeiderne (meritterte: Barbara Neuhaus, Heike Kroker).

Krigens og etterkrigstidens brakkland, som fortsatt brukes i dag som en indre byparkering (midlertidig), har gjentatte ganger tiltrukket seg (skrekk)visjoner om byplanlegging. Etter en byutviklingskonkurranse i 1989 – som sørget for etablering av et (grønt) bytorg – vedtok rammeplanen for byutvikling i Hamm-Mitte resultatene av en tidligere gjennomført investorkonkurranse, som skulle plassere en underjordisk parkeringsplass som en kontrapunkt til Allee-senteret.

Som kjent fikk borgernes konsentrerte sinne SPD-CDU-koalisjonen til å vike for å forhindre den forestående første folkeavstemningen i 1996 i byen. Alle de nyere designene hadde det til felles at plasseringen av synagogen skulle integreres i planleggingen som et minnesmerke.

Med regjeringsskiftet i Hammer Rathaus i 1999 satte to aspekter i gang videreutviklingen av redesignet av Santa Monica-plassen og den tilhørende utformingen av minnesmerket ved synagogestedet: på den ene siden skal parkeringsplassene – inkludert nissen – være for å sette opp det dynamiske parkeringsveiledningssystemet -Monica Square - kan utstyres med bommer og signalsløyfer. På den annen side bør nedgangen i de indre bydelene stanses ved hjelp av profesjonell bymarkedsføring. I stedet for å blokkere området med bygninger, bør Santa-Monica-Platz og de omkringliggende gatene (og torgene) strukturelt redesignes og dermed tillate et «arrangementskultur»-omfang.

Begge utviklingstrådene ble slått sammen i den med en resolusjon fra rådet i juli 2001 for utvidelsesplanen 12/2001 "Santa Monica Square and Adjacent Streets". Samtidig ble redesign av synagogeområdet fremmet gjennom en idé- og implementeringskonkurranse, hvis resultat skulle være et urbant integrert minnesmerke på området til den tidligere synagogen og skolen. Kjente kunstnere, by- og landskapsplanleggere ble vunnet for denne konkurransen: Wilfried Hagebölling Paderborn), Büro Junker og kurs med Manfred Jockheck (Dortmund / Hamm), Erich Lütkenhaus med Paul Flender (Hamm), Lützow 7 (Berlin), Ekkehard Neumann (Münster), Ansgar Nierhoff (Köln) og Atelier Schreckenberg Partner med HAWOLI (Bremen).

Som en del av leksjonene bør elever fra Hammer-skolene på ungdomsskolen ta opp dette emnet og utvikle sine egne forslag. 21. november 11.2001 ble Wilfried Hageböllings bidrag anerkjent av juryen som vinnerdesign. De to innsendte studentbidragene fikk skryt.

Hagebölling har til hensikt å utforme hele eiendommen som et minnesmerke i samsvar med oppgaven som ligger til grunn. – Plantegningene til synagogen og den jødiske skolen har ennå ikke blitt rekonstruert og kan i det minste delvis bekreftes som rester av fundamentene i bakken, sa Hagebölling i sin forklarende rapport. Og videre står det:

Fra disse historiske og arkeologiske bevisene skal det utarbeides et relieff som gjør stedet og dets fortid levende. Den nåværende formen på eiendommen i sin merkelighet, glemsel og sin naive sjarm, samt de eksisterende trærne, bør inkluderes i redesignet.

Plantegningene er markert og formet på ulike nivåer av asfaltering, trappetrinn og platåer i området. Hele eiendommen skal plantes i et tett rutenett med platantrær for å danne en trehage, hvor de eksisterende trærne beholdes i nyplantingen som "41. samtidsvitner".

Plassen med etasjerelieff er spennet av platantrærnes løvrike tak og danner en lund i bybildet, der sporene fra fortiden er sikret. Mellom tre identiske doble vinkelstykker laget av rustet stål, utforskes et kjernerom og defineres i det indre av lunden som et nytt senter. På grunn av strengheten og den nøyaktige tilordningen av albuene til hverandre, blir de romlige energiene buntet, kondensert og holdt inn i et kontinuum av rom, tid og stillhet. Dette skaper et verdig, animert sted hinsides alle overfladiske symboler på sorg og høytidelighet eller retorikk, som gjennom sin annerledeshet og spesialitet gjør motstand i bybildet som et meditativt rom. (...) Eventuelle nødvendige skrive- og navnetavler bør med forsiktighet inkluderes som gulvpaneler."

Det forventes at minnestedet også vil stå ferdig våren 2003 med siste nordlige byggetrinn. Årets minnearrangement 9. november fant sted for siste gang i skyggen av det tidligere toalettanlegget foran minnesteinen.

Siegbert Kuenzel 

(Ansatt i GRØNNE rådsgruppe, rådgivende medlem i utvalg for byutvikling og samferdsel, bydelsrepresentant i bydel Hamm-Mitte, medlem av juryen «Minnested på tidligere synagogested»)

Minneplakett skadet

Om en hendelse i Hamms vennskapsby Oranienburg kan leses i "Jüdischen Allgemeine" av 7.11.2002. november XNUMX: "En plakett til minne om dødsmarsjen ble skadet av fremmede i Oranienburg. Plaketten ble veltet og tilsmusset, meddelte politiet i Oranienburg. I tillegg var to blomsterpotter i betong på minneplaten veltet. Det var satt sammen et etterforskningsteam for å oppklare forbrytelsen.» – Noe slikt skjer flere ganger i uken i Tyskland og du kan finne ut om det hvis du ikke bare leser WA.

Opprinnelsen til "Den grønne hammeren" begynte på en tid da noen mennesker gradvis begynte å tenke på hvordan de håndterer naturen og miljøet sitt. De spurte seg for eksempel hva som skjer hvis vi fortsetter med forbruket vårt som vi har gjort før, eller hva konsekvensene av den kraftige økningen i biltrafikken blir. Disse spørsmålene ble stilt av en klar minoritet i befolkningen. Noen begynte å organisere seg i borgergrupper for å takle visse klager og for å se etter alternativer.

Da Hamm-borgerinitiativet etter en lang innledende fase ble stiftet i februar 1976 for å hindre det andre planlagte atomkraftverket i Hamm (THTR hadde vært under bygging i nesten fem år), rapporterte media svært lite kritisk til atomkraft planter. Selv på de lokale sidene til «Westfälischer Anzeiger» (WA) var det ekstremt utilstrekkelig informasjon om våre protester og absolutt ikke uavhengig og kritisk forskning. Den lokale redaksjonen til «Westfälische Rundschau» var litt mer åpen for oss. Den lokale utgaven av WR i Hamm hadde imidlertid bare et opplag på rundt 5.000 eksemplarer og ble gitt opp i 1981.

De til tider voldelige sammenstøtene om atomkraftverket i Brokdorf i 1976/77 og terrorhysteriet som startet etter ulike RAF-aksjoner, gjorde en rolig, objektiv diskusjon med mange innbyggere om farene ved atomkraft vanskelig. Det viste seg at det ofte var mye lettere å snakke med hverandre om hverdagslige problemer som har med den umiddelbare virkeligheten i mange menneskers liv å gjøre. Disse inkluderte for eksempel situasjonen på lekeplasser, tre- og naturvern, søppel, energisparing eller trafikksituasjonen i Hamm. I datidens media ble disse temaene behandlet svært neglisjert og folk som ønsket å endre noe ble ofte nok latterliggjort eller brutalt angrepet. Av denne grunn ble det opprettet mer enn 200 byaviser og alternative aviser over hele landet. De prøvde å bygge en motpublikum til media kontrollert av mektige industrielle og økonomiske interesser.

Etter at vi hadde hatt en del negative erfaringer med lokalpressen i Hamm, ble det dannet en redaksjonsgruppe i innbyggerinitiativet som begynte å jobbe. Det var på ingen måte lett, siden ingen hadde journalistisk erfaring og det heller ikke var noe distribusjonsnettverk. Siden Miljøpartiet De Grønne ennå ikke eksisterte på det tidspunktet, skapte ikke vi som et partipolitisk innbyggerinitiativ kalt «Den grønne hammeren» noen problemer.

Hvis ikke avisen skulle være en stiftet sammensurium av våre pressemeldinger og brosjyrer, måtte vi endre måten vi skrev artiklene på. Ved å utvide utvalget av temaer langt utover atomkraftproblemene oppsto det kontakter med andre miljøforeninger, naturvernere og tredjeverdensgrupper, noe som senere viste seg å være svært nyttig for videre samarbeid.

Vi hadde selvfølgelig ikke datamaskin den gangen, men måtte møysommelig utforme overskriftene med skrapebokstaver. Skrivemaskinsidene er nedskalert og limt inn i spalter for å ligne oppsettet til en «ekte» avis. Ikke rart at produksjonen av en slik utgave og alt tilbehøret ofte tok flere uker. Med avisen ønsket vi også å henvende oss til folk som ennå ikke eller knapt hadde tatt hånd om målene våre. Siden salget på informasjonsstander og på arrangementer ikke var tilstrekkelig for dette, husker jeg fortsatt barsalget som ble gjennomført i de tre første utgavene. Ganske mange kjedelige skrankeansatte kjøpte ikke bare «Grønhammeren», men involverte oss også i lange diskusjoner og serverte oss en øl, slik at vi ikke kom raskt videre. Det var fortsatt virkelig grunnleggende arbeid!

Etter tre utgaver endret den redaksjonelle sammensetningen av kvartalsavisen seg og fra da av var Siegbert Künzel stort sett ansvarlig for det meste til slutten. I tidens løp dukket det opp ulike mindre butikker som utsalgssteder.

Temaene i «Den grønne hammeren» hadde også å gjøre med hva innbyggerinitiativ alltid har å gjøre i starten, nemlig å forholde seg til den vanskelige planloven og de ulike myndighetskanalene som spiller inn i mange kommunale vedtak. En hel rekke administrative og rådsvedtak ble kritisert i artiklene. Det handlet om å beskytte økologisk viktige deler av landskapet på Lippe, Ahse og Salzbach samt å beskytte og vedlikeholde ulike skoger. Veibyggingsmanien til ulike avdelingsledere og politikere ble imøtegått med argumenter og bekymringer.

Siden det var en gruppe i vårt innbyggerinitiativ som praktisk talt omhandlet økologisk hagebruk, ble denne aktiviteten reflektert i omfattende avhandlinger om grønnsaksdyrking og sist men ikke minst forbrukervern. Økologisk landbruk var et helt eksotisk tema for de fleste den gang. Men de første matskandalene var viktige utgangspunkt for å gjøre folk mer følsomme.

I de første numrene rapporterte vi noe mer forsiktig om vår motstand i Hamm for sakte å introdusere leserne til dette temaet. Denne motviljen ble gitt opp etter noen få saker, fordi den truede idriftsettelse av THTR og den planlagte byggingen av ytterligere atomkraftverk (for eksempel konstruksjonslinje 80) gjorde våre engasjerte uttalelser påtrengende nødvendig. I den pågående episoden var det rapporter om sikkerhetsproblemer til THTR, de lange prosessene mot igangkjøringen og katastrofekontrollplanen. Selv da pekte bidrag om alternative energier, kullraffinering eller solidaritet med Gorleben utover den smale rammen til en ettpunktsbevegelse.

Fortsetter i THTR-Rundbrief Nr .: 81!

Horst blomst (Tidligere medlem av redaksjonen til "The Green Hammer")

Den 13.9.2002. september XNUMX skrev departementet for økonomi og mellomstore bedrifter, energi og transport i delstaten Nordrhein-Westfalen til oss i et brev til THTR, "Utviklingen har blitt avbrutt som kjent" og forsikret oss: "Statsregjeringen støtter den føderale regjeringen i deres bestrebelser på å generere for å avslutte den elektriske strømmen fra atomkraftverk på en ryddig måte."

Nå leser vi på hjemmesiden til Forschungszentrum Jülich at de jobber med en videreutvikling av THTR for å bygge en ny Pebble Bed Modular Reactor i Sør-Afrika. Dette forskningssenteret utfører forskning blant annet på vegne av NRW-departementet som angivelig hevder å ha "avlyst" utviklingen av THTR. Så tidlig som i 1997 snakket den rødgrønne delstatsregjeringen og Jülich forskningssenter seg ut av det under en høring i delstatsparlamentet om at den tidligere atomforskningsaktiviteten bare skulle gjøre de oh-så-syke, allerede eksisterende reaktorene tryggere (se THTR RB nr. 56, 1997). Men nå er poenget at med hjelp fra et NRW-forskningsinstitutt og i hvert fall med toleransen til en rødgrønn delstatsregjering i en annen stat, hvor man måtte stoppe i NRW. Vi siterer fra nettsiden til Forschungszentrum Jülich:

«Den sørafrikanske EVU ESKOM vil gjerne bygge en atomreaktor av rullesteinstypen i Sør-Afrika. Det er en grafittmoderert, heliumkjølt høytemperaturreaktor.

En slik reaktor, utstyrt med sfæriske brenselelementer, er så langt kun bygget i Tyskland (Thorium høytemperaturreaktor, THTR i Hamm-Uentrop, Westfalen). På grunn av sitt spesielle sikkerhetskonsept anses reaktortypen å være en fremtidsrettet løsning innen reaktorkonstruksjon. Av denne grunn er sørafrikanerne i nær kontakt med Forschungszentrum Jülich, det tyske selskapet ABB i Mannheim og det engelske selskapet AEA Technologies i Risley.

Selskapet AEA-Technologies skal bygge den nye reaktoren. Forschungszentrum Jülich var involvert i dette prosjektet fordi ideen om å bygge en rullesteinsreaktor opprinnelig kom fra forskningssenteret (Prof. Schulten), fordi forsknings- og utviklingsarbeidet på THTR hovedsakelig ble utført i forskningssenteret Jülich og pga. designene for de nyere modulære versjonene av denne typen reaktorer ble utviklet i det som nå er Institutt for sikkerhetsforskning og reaktorteknologi ved Forskningssenteret."

***

toppen av siden

***

***

toppen av siden

***