nr. 111 07. mars


Reaktorens konkurs - THTR 300 THTR-nyhetsbrevene
Studier på THTR og mye mer. THTR-sammenbruddslisten
HTR-forskningen THTR-hendelsen i 'Spiegel'

THTR-nyhetsbrevene fra 2007


    2023 2022 2021 2020
2019 2018 2017 2016 2015 2014
2013 2012 2011 2010 2009 2008
2007 2006 2005 2004 2003 2002

***

THTR-nyhetsbrev nr. 111, mars 2007


Motstanden vår blir mer konkret

Demonstrasjonen av 400 mennesker 3. februar 2007 i Münster var ikke bare rettet mot utvidelsesplanene i Ahaus drivstoffelement mellomlagringsanlegget, urananrikningsanlegget (UAA) i Gronau og urantransportene der, men inkluderte også uttrykkelig protesten. mot renessansen til høytemperaturreaktorlinjen . Den 17. januar holdt Horst Blume, på invitasjon fra SALZ-utdanningsmiljøet og WASG / PDS Dortmund, et foredrag om den spesielle rollen som Nordrhein-Westfalen og det østlige Ruhr-området spiller i den verdensomspennende reetableringen av HTR-konkursen teknologi. Innbyggerinitiativbevegelsen mot atomkraftverk er partipolitisk, men hvis partier ønsker informasjon fra oss eller til og med samarbeider med oss, så er det bra.

Uhde i fokus

I Dortmund er Uhde-selskapet og Essener høytrykksrørledningskonstruksjon (EHR) involvert med sin Dortmund-avdeling i byggingen av Pebble Bed Modular Reactor (PBMR) i Sør-Afrika. Forståelig nok var det i utgangspunktet et visst behov for diskusjon i Dortmund. Erkjennelsen av at det å tjene penger ved å bygge en dødsteknologi rett og slett er umoralsk, må gjennom flere stadier i fagforeningsmedlemmers hjerne før kronen (forhåpentligvis) faller.

De kritiske røstene om Uhdes atomengasjement øker. Den 19. januar 1 påpekte paraplyforeningen av kritiske aksjonærer i sin tale på ThyssenKrupp-aksjonærmøtet, inkludert Uhde, det planlagte THTR-bygget i Sør-Afrika i detalj til rundt 2007 aksjonærer: «Ikke mindre enn Nobels fredsprisvinner. og erkebiskop Desmond Tutu sa: "Vi trenger ikke atomkraft. Verden trenger ikke atomkraft. Å bringe strålingsdød til nåværende og fremtidige generasjoner er utilgivelig." Earthlife Africa er en organisasjon i prosjektets imponerende lange liste av nasjonale motstandere. Du skriver: «ESKOM, det sørafrikanske energiselskapet, er ikke en pålitelig partner. I begynnelsen av 2.000 var Cape-regionen plaget av alvorlige strømbrudd og slapp så vidt unna en større reaktorulykke ved atomkraftverket Koeberg nær Cape Town. En av årsakene var tilsynelatende en bolt som skadet en turbin. Mangelfull vedlikeholdsarbeid i kjernekraftverket bidro også til problemet. På grunn av sviktene er det alltid en tvist mellom ESKOM og den nasjonale atommyndigheten - NNR, som anklager ESKOM for uaktsomhet i håndteringen av systemet. (...)."

Det er også interessant i denne sammenhengen at avtalen til Uhdes morselskap ThyssenKrupp om å levere militærelektronikk til militærfregatter til Sør-Afrika – inkludert de obligatoriske korrupsjonsanklagene som statsadvokaten i Düsseldorf etterforsker – ble diskutert i talen. Så dette "rene" selskapet har flere dødelige jern i ilden.

Det var svært gledelig for oss som THTR-innbyggerinitiativ at flere grupper var villige til å bruke Uhde som utgangspunkt for bilparaden til demonstrasjonen i Münster og dermed støtte vårt arbeid i praksis. Før Uhde og ved de to midlertidige stevnene i Lünen og Lüdinghausen, tok de forskjellige foredragsholderne opp problemet med HTR-teknologi flere ganger, og et opptrykk av THTR-rundskrivet om Uhde ble distribuert til interesserte parter. Mens vi sto foran inngangsdøren foran Uhde, instruerte en talsmann for Uhde den filmende WDR om å forlate selskapets lokaler og jobbe på avstand på fortauet. Vi håper selvfølgelig at Uhde vil fortsette å være svært uvennlig mot medierepresentanter ... Dessverre deltok ikke de grønne Dortmund i protesten i Dortmund, selv om kontoret, nesten alle folkevalgte, distrikter og arbeidsgrupper var invitert i dusinvis av e-poster i god tid. Her må vi «banke» litt mer energisk framover. Medieresponsen i de forskjellige byene, inkludert flere TV-reportasjer i lokal tid Dortmund og Münster, var svært oppmuntrende. Det er også gledelig at over 40 personer deltok i mellomrallyet i Lünen og viste sin vilje til å delta i videre aktiviteter.

EPJ har innflytelse

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

Den andre siden er heller ikke ledig. EHR prøver å påvirke politikken på en målrettet og direkte måte for å gjøre mer forretninger med bygging av kjernekraftverk. For eksempel besøkte Hempelmann, talsmannen for SPDs parlamentariske gruppe for energipolitikk, EPJ i fjor for en informasjonsforedrag som ansattemagasinet NEWS 2/2006 rapporterte om. Han "... ble imponert over den teknologiske kompetansen og de sofistikerte produksjonsanleggene til EPJ. (...) Den politiske beslutningen i Tyskland om å fase ut kjernekraftverksteknologi er skadelig for bedrifter og uforståelig fra et teknologisk synspunkt. Den praktiske Innenlandsbruk og eksportmuligheter i verdens energimarked er direkte relatert og avgjørende for fremtiden.(...) Hempelmann tar argumentene med seg til Berlin, hvor de forhåpentligvis vil bidra til en endring i energipolitikken i Tyskland." – Takk for ærlige ord om hvordan energipolitiske beslutninger fattes her i BRD. Og vi vet nå at når muligheten byr seg, har vi også noe å si ettertrykkelig til Hempelmann. Så vi har kommet et skritt videre i vår motstand i Dortmund og det østlige Ruhr-området. Her, hvor atomindustrien så langt ubemerket produserer og utarbeider de enkelte delene for dødsteknologi, må vi starte, komme på dem og mobilisere publikum. Fabrikkportene er ikke lenger et stille bakland for atomindustrien!

Horst blomst

Transport av radioaktivt materiale gjennom Hamm

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

En viktig årsak til demonstrasjonen 3. februar var de mange farlige urantransportene til Gronau. I fjor var medlemmer av vårt innbyggerinitiativ, utstyrt med støvler, lommelykter og kameraer, ofte ute og reiste om natten for å inspisere sikkerhetstiltakene i Hamm ved jernbanestasjonen. Men det var ikke noe slikt! Siden ordførerens kontor slukte et halvt dusin forsøk på å kontakte og snakke, viser vi nå at vi kan gjøre forskjellige ting. Nå har administrasjonen lov til å jobbe gjennom en tre siders detaljert katalog med spørsmål som vi leverte til klagenemnda. Det er allerede omtalt i Westfälischer Anzeiger, søndagsavisen og i Radio Lippewelle. Vi har talerett på kommende utvalgsmøte og vil selvfølgelig kommentere administrasjonens svar og eventuelt stille ytterligere spørsmål. Her trykker vi kun "Forord", hele spørreskjemaet finner du på vår nettside:

«Togene med det svært farlige uranheksafluorid (UF-2001) på vei til Gronau urananrikningsanlegg (UAA) har gått gjennom byen Hamm siden minst 6. Moseldalen) og kjører via Trier, Koblenz gjennom Rheinland. og Ruhr-området for å ta en pause i Hamm om natten.

Medlemmer av Hamm e. V. fant at hver 2. til 3. uke tilbringer et slikt tog flere timer på stasjonens område og kan flyttes. Noen vogner er dekket med presenning, noen er det ikke. Det er kun bittesmå advarselsskilt med radioaktivitetsskilt på chassiset. I tillegg til vognene med radioaktivt innhold ble det observert andre som kan ha vært lastet med kjemikalier. Med stor bekymring la vi flere ganger merke til at selv om natten ikke var vakt eller politi tilstede i nærheten av urantoget. I umiddelbar nærhet av denne atomlasten passerte imidlertid passasjertog med mange mennesker sporene.


I følge informasjon fra Westfälische Rundschau 13. desember 12, når 2006 vogner per år urananrikningsanlegget Gronau (en tredjedel av dette eies av energileverandørene RWE Energie og E.ON Kernkraft via Uranit-selskapet). Dette gjelder imidlertid kun dagens mengde på 260 tonn uranseparasjonsarbeid. Etter godkjenningen som ble gitt i 1800 for utvidelse av kjernefysisk anlegg til 2005 tonn uranseparasjonsarbeid, vil også mengden uranheksafluorid som skal transporteres veldig snart multipliseres og risikopotensialet vil øke dramatisk igjen.


Når UF-6 slipper ut av tankene på vognene, reagerer den med fuktigheten i luften og danner den svært giftige flussyren. Denne flussyren er mer aggressiv enn svovel-, salpeter- eller saltsyre og er dødelig selv i små mengder. Det kan absorberes gjennom luftveiene og huden. På grunn av sin gassform, sprer dette stoffet seg raskt ut i miljøet."

THTR Hamm: Vaktskifte

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

Det må være billig, billig, billig for RWE å øke sin fortjeneste. Vi snakker om vakthold av konkursreaktoren THTR. Så langt har de 18 sikkerhetsvaktene vært ansatt i selskapet Wach- und Kontrolldienst Nord (Wako), som ifølge «Westfälischer Anzeiger» av 21. desember 12 er «anerkjente og rettferdige i omgangen med ansatte». Dette selskapet har åpenbart blitt for dyrt for RWE og siden begynnelsen av 2006 vil "industrigiganten Dussmann ta over denne tjenesten". Ver.di distriktssjef Ralf Bohlen sa til WA: "Situasjonen er for tiden veldig vanskelig. Jeg er bekymret for kollegene mine og overvåkingen av systemene." De nye THTR-vaktene, hvorav noen vil være de gamle, vil trolig ikke lenger få sin nåværende bransjeuvanlige «topplønn» på 2007 euro i timen, men må nøye seg med mindre. Og alle vet hva slags konsekvenser dette vil få: Mindre lønn betyr mindre kvalitet, betyr dårligere vakthold av atomruinene. RWE prøver selv å spare på sikkerheten. Med over 12 millioner euro er dekommisjoneringen av THTR dyr nok. Og om bare to år skal kostnadene ved å overta den nedlagte driften reforhandles. Selvsagt har skattyter lov til å betale det meste. For å holde kostnadene nede er det bare én ting igjen å gjøre: spare, spare, save. Hva med sikkerhet om 5 eller 20 år, hvis dette fortsetter?

URENCO gate i NRW!

toppen av sidenOpp til toppen av siden - www.reaktorpleite.de -

URENCO, med sine lokasjoner i Gronau, Almelo og Capenhurst, har nå kommet i offentligheten, ikke bare fordi det produserer kjernefysisk brensel til mange dusin atomkraftverk i Europa, flytter atomavfall til Russland eller fordi det er målet for utallige jernbaner. transporterer med det høyfarlige uranheksafluorid (U -6) er. URENCO har utgjort en alvorlig trussel mot verdensfreden de siste tiårene og er delvis ansvarlig for at vi i dag står på terskelen til terroristers og diktatoriske staters bruk av atombomber. Mens URENCO adresserer dette ansvaret på et bredt nivå i Nederland, begynner offentlig oppfatning av dette faktum først nå i Forbundsrepublikken Tyskland. Den nye oppmerksomheten skyldes i hovedsak journalisten Egmont R. Koch, som med sin bok «Atomwaffen für Al Quaida» og ulike tv-programmer gjorde oppmerksom på hjelp fra skruppelløse europeiske selskaper i den hemmelige konstruksjonen av atombomben. Fokus er på urananrikningsanleggene til URENCO og den pakistanske forskeren Abdul Quadeer Khan, som har vært i stand til å tilegne seg kunnskap om å bygge atombomber her siden tidlig på 70-tallet uten store problemer, stjele byggeplanene og stille spørsmål ved de for produksjon av de utallige enkeltdelene som lokaliserer kommende selskaper. Svært mange kom fra Tyskland og Sveits. Etter at Khan hadde forsynt hjemlandet Pakistan med sitt eget urananrikningsanlegg, forsynte han Libya, Iran og Nord-Korea med sitt «atomsupermarked» for å tjene penger selv.

Så den globale trusselen begynte med URENCO. Koch skriver: «Der startet man høsten 1974 arbeidet med de to moderne sentrifugetypene, G1 og G2, som ble oppfunnet av nazistiske forskere for Hitlers ultimate atomvåpen og som sovjeterne utviklet etter krigen ved hjelp av samme nazistiske vitenskapsmenn Året, mindre enn seks måneder etter hans engasjement som pakistansk agent, ble Abdul Quadeer Khan bedt om å oversette de tyskspråklige dokumentene til G1 og G2 til nederlandsk (...) I løpet av denne tiden oversatte Khan to deler av en tolvdelt tysk rapport, som ble klassifisert som 'hemmelig' ble funnet ut av kommisjonen. Det som veide mye tyngre: Den vennlige, populære pakistaneren ble av URENCO-kollegene sett på som 'en av sine egne', gikk han med dem til kantina ved siden av for en kaffepause, stilte mange spesifikke spørsmål slik at han muligens kunne spionere ut 'all teknologien til den tyske sentrifugen', som senere undersøkt rapporten vil bli kalt." (S. 64) – Og det i «hjerneboksen», der hver tekniker der hadde bestått en månedslang sikkerhetssjekk – i alle fall normalt.

Etter bare to år med intensivt samarbeid med en rekke produksjonsselskaper, kunne Khan begynne å overføre det eksplosive materialet: "På slutten av april 1977 la første del av karavanen ut på den strabasiøse reisen til Pakistan. Migule (fra selskapet CES Kalthof, en kontraktspartner av Khan; HB) kjøpte systemteknologien fra 62 underleverandører i Europa, fra den minste skruen til rør fra Mannesmann og kabler fra Siemens. Alt ble ordentlig klarert og til og med registrert hos myndighetene iht. retningslinjer for utenrikshandelsstatistikk, dog Feil deklarert - som fluorfabrikk for tannkremproduksjon." (S. 150) For å se hvem i Nordrhein-Westfalen bortsett fra URENCO Gronau som fortsatt var involvert i byggingen av en atombombe for terrorformål og diktaturer, plukket jeg ut noen få NRW-lokasjoner fra Kochs bok som et eksemplarisk eksempel. Sidetallene er i parentes:

Düsseldorf

Eksporten av «tungtvann» måtte rapporteres til kjernefysisk tilsynsmyndighet (IAEA) i Wien dersom den var på over tonn. Det ettertraktede stoffet ble ofte handlet forbi kontrollene rett under denne grensen. "Et av disse tvilsomme selskapene var Düsseldorf 'Rohstoff-Import GmbH' til den tidligere nazisten Alfred Hempel, og Munir Khan henvendte seg til ham i hans nød" (s. 61). Og spurte Society for Nuclear Research i Karlsruhe om de kunne klare seg uten noe. Det føderale departementet for forskning og teknologi (BMFT), Euratom og amerikanske Atomc Energy hadde allerede godkjent avtalen. I siste øyeblikk ble det imidlertid ikke noe mer ut av det på grunn av utenrikspolitiske hendelser. Siden India detonerte sitt første atomvåpen 18. mai 5, ble denne leveringsveien til Pakistan stengt. Andre forsøk var imidlertid mer vellykkede.

Köln

Selskapet Leybold-Heraeus AG fra Köln og Hanau har vært målrettet av statsadvokater og CIA-analytikere som har observert globale spredningsaktiviteter i flere tiår på grunn av et bredt spekter av kontroversielle leveranser av kjernefysiske komponenter. "... Leybold-Heraeus AG leverte en spesialovn til Pyongyang som var egnet for produksjon av uransentrifuger. Leybold-Heraeus var kanskje det viktigste kontaktpunktet for Abdul Quadeer Khan i Forbundsrepublikken Tyskland på den tiden. Og en senere rapport sa: Tekniker von Leybold-Heraeus var involvert i overføringen av utstyr og informasjon til Pyongyang, og en eller til og med to LH-ansatte kunne identifiseres i 1989 og 1990 "(s. 238). Dette selskapet, som var en av URENCOs viktigste leverandører, gjør seg for tiden bemerket i en pågående prosess. Din leder Gotthard Lerch (4), som også hadde utmerkede forbindelser til sørafrikanske atomselskaper, ble utlevert fra Sveits til tyske domstoler og må stå til ansvar for ulovlig atomsmugling til Libya. Prosessen pågår fortsatt. I Khans tilfelle inkluderte leveransen «loddeovner, sveisemaskiner, pumper, ventiler og et gassrensesystem» (s. 83). Vi har allerede skrevet mer om dette komplekset av emner i THTR-rundskriv nr. 95, 99 og 104.

Jülich

Jülich-selskapet Uranit, knyttet til URENCO-gruppen via et holdingselskap, er nå et datterselskap av RWE Power AG og E.ON Kernkraft GmbH. I 1984 fant det sted en spionrettssak i Nederland der Khan ble dømt til fire års fengsel in absentia for å ha stjålet topphemmelige Uranit-byggeplaner. Bakgrunnen: "Da Uranit-ekspertene mottok tegningene for analyse uker senere, så det meste kjent ut for dem: Den 'grunnleggende strukturen' til uranfabrikken beskrevet i dokumentene tilsvarer den til de moderne URENCO-anleggene i Almelo og Gronau '" (s. 160). «Men straffen, fire års fengsel, skulle innkreves av klagemyndigheten halvannet år senere – av formelle grunner fordi tiltalte ikke fikk forkynt klagen i tide» (s. 134). Og om oppførselen til Uranit skrev Koch: "Det var sannsynligvis i den tyske URENCO-partnerens interesse å la saken sovne. Et stjålet "tolkeark for en blandet autoklav" var ute av proporsjon med den mulige skaden på bildet forårsaket ved å rapportere det ville etablere en forbindelse med det pakistanske atomprogrammet "(s. 136).

Coesfeld

Et lite selskap fra Coesfeld, ikke navngitt av Koch, «som var en av leverandørene til URENCO uranfabrikken» (s. 130), bidro til å avdekke spionasjesaken beskrevet ovenfor. Byggetegningene som ble levert av et sveitsisk firma (Metallwerke Buchs, MWB) i Coesfeld for et tilbud tilsvarte nesten nøyaktig de "som var levert av Coesfelderne til Gronau" (s. 130).

Dortmund

Khan anskaffet komponentene til Libyas atomvåpen fra blant annet Dortmund. Nemlig fra Tridelta Dortmund GmbH, som oppsto fra selskapet Thyssen Magnettechnik (Dortmund-Aplerbeck). Så det var en del av et nettverk av selskaper som Uhde også tilhører, som for tiden produserer kjernefysisk brenselelementfabrikk for HTR i Sør-Afrika.
Tridelta produserte de ettertraktede ringmagnetene, som sammen med motorer og vekselrettere ("som er nødvendige for å bringe rotorene til deres ekstremt høye rotasjonshastigheter", s. 244), som til slutt ble satt sammen i Istanbul (!) "Og deretter sendt til Dubai , pakket om der og sendt videre til Libya "(s. 244). Bare gjennom oppgivelsen av libyske atomambisjoner de siste årene og den tilhørende påfølgende avsløringen av tidligere aktiviteter, kom denne involveringen av westfalske selskaper i atombombekonstruksjon frem i lyset.

Bonn

"Den pakistanske militærherskeren Zia ul-Haq hadde sendt sin fetter Abdul Waheed som ny ambassadør til Bonn med sjelden frekkhet, slik at han skulle ta seg av organiseringen av forsyninger til P2, det andre pakistanske anrikningsanlegget i Kahuta" (s. 153). Det var her møtene med sentrale hovedhjerner i Khan-atomnettverket fant sted, hvorav noen ble filmet i det skjulte av den amerikanske hemmelige tjenesten. Noen av de økonomiske transaksjonene som kreves for dette ble behandlet gjennom Commerzbank i Bonn.

Det ville være helt urealistisk å anta at Al Qaida eller stater som Pakistan ville vært i stand til å uavhengig bygge et atomvåpen og bruke det med hell. Egmont R. Koch har i sin bok vist at tyske selskaper – spesielt de fra Nordrhein-Westfalen – var betydelig involvert i utviklingen og konstruksjonen av disse umenneskelige våpnene. Og at sannheten om fredelig bruk av atomenergi er en opprørende løgn. Og fremfor alt: Uten de tysk-nederlandske urananrikningsanleggene fra URENCO, kunne ikke denne katastrofale utviklingen gått sin gang. – Noe lignende kan skje igjen når som helst i fremtiden. Dette er en av grunnene til at UAA Gronau må legges ned!

Horst blomst

Egmont R. Koch "Atomwaffen für Al Qaida", 2005, Aufbau-Verlag, 348 sider, 19,90 euro

***


toppen av sidenPil opp - Opp til toppen av siden

***

Appel om donasjoner

- THTR-Rundbrief er utgitt av 'BI Umwelt Hamm e. V. ' utstedt og finansiert av donasjoner.

– THTR-Rundbrief har i mellomtiden blitt et mye bemerket informasjonsmedium. Det er imidlertid løpende kostnader på grunn av utvidelse av nettsiden og utskrift av tilleggsinformasjonsark.

- THTR-Rundbrief undersøker og rapporterer i detalj. For at vi skal klare det er vi avhengige av donasjoner. Vi er glade for hver donasjon!

Donasjoner konto:

BI miljøvern Hamm
Formål: THTR-sirkulær
IBAN: DE31 4105 0095 0000 0394 79
BIC: WELADED1HAM

***


toppen av sidenPil opp - Opp til toppen av siden

***