KiKK-studien

Tysk barnekreftregister

Leder: Dr. Peter Kaatsch

Epidemiologisk studie av barnekreft i nærheten av kjernekraftverk

(KiKK-studie)

sluttrapport

Oppsummering

Del 1 (kasuskontrollstudie uten spørsmål)

Del 2 (kasuskontrollstudie med spørreskjema)

Peter Kaatsch, Claudia Spix, Sven Schmiedel, Renate Schulze-Rath, Andreas Mergenthaler og Maria Blettner

Finansiert av det føderale departementet for miljø, naturvern og atomsikkerhet gjennom Federal Office for Radiation Protection (prosjekt StSch 4334)

Institutt for medisinsk biometri, epidemiologi og informatikk (IMBEI)

ved Johannes Gutenberg University Mainz 

Regissør: Prof. Dr. Maria Blettner

Prosjektleder: Dr. P. Kaatsch

Prosjektkoordinering: Dr. habil. C. Spix

Samlet råd: Prof. Dr. M. Blettner

Mainz, oktober 2007

Prosjektet som denne rapporten er basert på, ble finansiert av det føderale departementet for miljø, naturvern og atomsikkerhet under tilskuddsnummeret StSch 4334.

Ansatt

Prosjektleder Dr. rer.physiol. Peter Kaatsch Prosjektkoordinator Dr. rer.nat. et med.habil. Claudia Spix

Vitenskapelige råd Prof. Dr. rer.nat. Maria Blettner Prof. Dr. med. Jörg Michaelis Dr. rer.physiol. Joachim Schüz

Vitenskapelig prosjektmedarbeider (midlertidig) Dipl. Soz. Andreas Mergenthaler Jun.Prof. Dr. oec.trof. Eva Münster Dipl. Stat. Sven Schmiedel Dr. med. Renate Schulze-Rath

Andre prosjektteammedlemmer (midlertidig) Ms. Irene Jung Ms. Melanie Kaiser Ms. Sabine Kleinefeld Ms. Claudia Trübenbach

Studentassistenter Ms. Jutta Albrecht Mr. Carsten Hornbach Mr. Steffen Weinand

Intervjuer Ms. J. Albrecht Ms. A. Becht Ms. B. Grossmann Mr. B. Haupt Mr. B. Krey Mr. L. Krille Mr. F. Müller Mrs. P. Quetsch Mr. Dr. R. Schmunk Ms. R. Tekie Ms. C. Varlik

Oppsummering

spørsmålet

Fra og med 2003 ble det utført en epidemiologisk kasuskontrollstudie ved det tyske barnekreftregisteret (DKKR) for å undersøke om kreft er mer vanlig hos barn under 5 år i umiddelbar nærhet av kjernekraftverk enn i større avstander. Denne studien var motivert av en serie utforskende evalueringer av tidligere studier fra DKKR, der kreftforekomsten hos barn i nærheten av tyske atomkraftverk ble undersøkt med andre metoder. Dette ble fulgt av utforskende analyser fra tredjeparter av data fra DKKR. Disse dataene ble brukt og publisert av BfS for egne undersøkelser, primært for miljøhelserapportering.

Den nye studien består av to deler: Del 1 er en case-kontroll studie uten kontaktsaker og kontroller, for del 2 ble det gjennomført en undersøkelse i en undergruppe. Utformingen av studien ble bestemt i samråd med en ekspertkomité satt sammen av Federal Office for Radiation Protection (BfS). Studiens hypotese (i betydningen den statistiske nullhypotesen) lyder: «Det er ingen sammenheng mellom boligens nærhet til et atomkraftverk og risikoen for å utvikle kreft opp til 5-årsalderen. Det er ingen negativ trend i avstanden til sykdomsrisikoen."

Methodik

Det ble utført en case-kontroll studie. Del 1 inkluderer alle barn diagnostisert med kreft mellom 1980 og 2003 som ble rapportert til det tyske barnekreftregisteret, som var under 5 år på diagnosetidspunktet og som bodde i forhåndsbestemte regioner rundt 16 tyske atomkraftverk (1592 tilfeller). For hvert tilfelle ble kontroller av samme kjønn og alder i sykdomsåret tilfeldig valgt fra samme region (4735 kontroller). For tilfellene ble den individuelle avstanden fra leiligheten til nærmeste kjernekraftverk den dagen diagnosen ble stilt fastsatt, for kontrollene på en analog referansedato.

For del 2 av studien ble en undergruppe av casene og kontrollene fra del 1 spurt om mulige risikofaktorer som muligens kan virke som konfoundere og om deres bolighistorie. Til dette formålet ble tilfellene diagnostisert mellom 1993 og 2003 under 5 år som hadde leukemi, lymfom eller en CNS-svulst (CNS: sentralnervesystem) og bodde i studieregionen på diagnosetidspunktet valgt. Kontrollene som ble tildelt disse tilfellene i del 2 ble brukt som kontroller i del 1.

Resultater

Datamateriale

Prosessene for å innhente adresser til saker og kontroller og deres geokoding kunne i stor grad gjennomføres som planlagt. Manglende eller upresis informasjon ble holdt innenfor snevre grenser. Spesifikasjonen om en nøyaktighet av avstanden mellom leiligheter som skal bestemmes til nærmeste atomkraftverk på minst 100 meter ble oppfylt med en estimert gjennomsnittlig nøyaktighet på rundt 25 meter.

Under kontrollrekruttering kom det frem at lokalsamfunn i nærheten av atomkraftverk var mindre samarbeidsvillige om å oppgi kontrolladresser enn de som ligger lenger unna (84 % oppga kontrolladresser mot 90 % ellers).

Viljen til å delta i undersøkelsen i del 2 var 78 % i sakene og 61 % i kontrollene. Forholdet for saker og kontroller på 1:2 siktet til for undersøkelsen ble oppnådd.

En validering av undersøkelsesinformasjonen ved sammenligning med kopier av medisinske dokumenter (barseljournal, barnemedisinsk undersøkelseshefte, vaksinasjonskort) ble utført for et tilfeldig utvalg av deltakere i undersøkelsen. Det ble vist at informasjonen gitt i intervjuet for vaksinasjoner og fødselsrelaterte data (fødselsvekt og høyde, svangerskapsuke) stemmer godt overens med dokumentene.

En sammenligning av deltakere og ikke-deltakere i undersøkelsen viste at familier som undersøkelsesdatoen for (tidspunkt for diagnose hos barn, KiKK studieoppsummering

tilsvarende referansedato for kontrollbarn) var for lenge siden (1993-1995, rundt 10 år før intervjuet), deltok noe sjeldnere. Avstanden til nærmeste kjernekraftverk hadde tydeligst innflytelse på deltakelsesviljen: I indre 5 km-sone var deltakerviljen betydelig lavere, i kontroller (46 % mot 62 % utenfor) var den enda mer uttalt enn i tilfeller. (63 % sammenlignet med 79 %) utenfor). Vi tolker dette dithen at familiene som bor i umiddelbar nærhet av et atomkraftverk er svært godt klar over dette og derfor er tilbakeholdne med å ta spørsmål. Et kort spørreskjema ble sendt til alle potensielle deltakere i undersøkelsen i del 2. Det er indikasjoner på at familier med høyere sosial status, spesielt i kontrollene, er mer villige til å delta. Dette fenomenet er kjent fra andre epidemiologiske og empiriske studier (i Tyskland og internasjonalt).

Bekreftende analyse

Hovedhypotesen for del 1, at det ikke er en monotont avtagende sammenheng mellom avstanden fra boligen til nærmeste kjernekraftverk og risikoen for sykdom, forkastes på det ensidige nivået α = 5 %. 1 / r ble tidligere definert som avstandsmålet, hvor r er avstanden mellom bostedsadresse og nærmeste kjernekraftverk. Regresjonsanalysen ga et estimat for regresjonskoeffisienten til β^ˆ = 1,18 (nedre ensidig 95 % konfidensgrense = 0,46, dvs. statistisk signifikant forskjellig fra null). Evalueringen av sekundærspørsmålet, der avstanden er kategorisert, viser også et statistisk signifikant resultat for 5 km-sonene rundt kjernekraftverkene (oddsforhold (OR) = 1,61, nedre ensidig 95 % konfidensgrense = 1,26) .

I diagnoseundergruppene viser leukemiene (593 tilfeller, 1766 kontroller) et statistisk signifikant estimat for regresjonskoeffisienten til β^ˆ = 1,75 (nedre ensidig 95 % konfidensgrense = 0,65). Effekten observert for undergruppen av alle leukemier er sterkere enn for alle maligne sykdommer som helhet. De undersøkte undergruppene av leukemi viser hver lignende verdi. Dette er imidlertid bare statistisk signifikant for akutt lymfatisk leukemi

kant. Tallet er for lavt for akutt myeloid leukemi (75 tilfeller, 225 kontroller). I de andre diagnostiske undergruppene definert a priori (CNS-svulster, embryonale svulster) ble det ikke funnet indikasjoner på forhold til avstanden. Fra dette kan det konkluderes at effekten observert for alle ondartede sykdommer i hovedsak skyldes resultatene av den relativt store undergruppen av leukemier.

Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom regresjonskoeffisientene i a priori definerte delperioder (første halvdel av den respektive reaktordriftstid sammenlignet med andre halvdel) (p = 0,1265).

Undergruppen av tilfeller og kontroller som ble skrevet til for del 2 av studien (471 tilfeller, 1402 kontroller) viser ingen relevant forskjell sammenlignet med regresjonsparameteren bestemt for hele gruppen av del 1 (estimert koeffisient 11 % mindre enn i totalen modell). Gruppen personer som da deltok i intervjuet skilte seg imidlertid sterkt fra gruppen som helhet.

Det ble spesifisert et statistisk kriterium i evalueringsplanen hvor det ble kontrollert om deltakerne i telefonintervjuet (del 2) muligens var et ikke-representativt utvalg fra casene med tilsvarende diagnose fra del 1 og tilhørende kontroller. I dette tilfellet kan ikke resultatene fra del 2 brukes til å tolke resultatene fra del 1. Dette kriteriet var oppfylt, dvs. data fra undersøkelsen i del 2 av studien kan ikke brukes til å kontrollere om resultatene i del 1 er forvrengt av potensielle konfoundere. Hovedårsaken til dette er lav vilje til å delta i indre 5km sone.

Sensitivitetsanalyse og utforskende analyse

Det ble gjennomført en rekke planlagte sensitivitetsanalyser og eksplorative analyser basert på tilgjengelige data. Samlet sett var det ingen indikasjon på en relevant påvirkning på resultatene. De fleste sensitivitetsanalyser har en tendens til å indikere en liten overestimering av den rapporterte effekten. Den planlagte eksplorative analysen av formen på regresjonskurven ved bruk av brøkpolynomer og en Box-Tidwell modell ga ingen indikasjon på en fundamentalt annerledes form på regresjonskurven enn den som ble gitt i evalueringsplanen.

Siden tildelingen av kontrolladresser var mindre komplett i samfunnene i nærheten av atomkraftverk enn i de som ligger lenger unna, ble det også foretatt en sensitivitetsanalyse på dette i tillegg til spesifikasjonene i evalueringsplanen. Den potensielle skjevheten fra dette problemet i kontrollrekruttering er liten.

Undersøkelsen i del 2 av studien om bolighistorie viste at noen av kontrollfamiliene ikke på noe tidspunkt før referansedatoen, men først i etterkant, hadde bodd på den adressen som opprinnelig ble oppgitt av tinglysningskontoret. Dette skal kommunene forklare på feilleverte kontrolladresser. Simuleringsberegninger samt utvidet evaluering av dokumenter fra kontrolltegningen og brevet til et tilfeldig utvalg fra kommunene viste at resultatet av studien kun er marginalt påvirket av dette.

Utelatelsen av en enkelt kjernekraftverksregion (hver for alle maligniteter og leukemi) indikerte ikke at resultatet kun avhenger av en enkelt region. I forbindelse med den intensive diskusjonen i Tyskland om forekomsten av leukemi blant barn i nærheten av Krümmel atomkraftverk (på grunn av 17 sykdomstilfeller mellom 1990 og 2006 i to direkte nabosamfunn), bør det bemerkes at 8 av disse tilfellene tilhører studiepopulasjonen i den indre 5 km-sonen tilhører. For leukemi er studieresultatet sterkest påvirket av regionen rundt Krümmel atomkraftverk. Hvis disse tilfellene og de tilsvarende kontrollene utelates, er estimatet for regresjonskoeffisienten i leukemiundergruppen β^ˆ = 1,39 (nedre ensidig 95 % konfidensgrense = 0,14).

Confounder-analyser

Resultatene i del 2 kan ikke brukes til å tolke resultatene i del 1, da viljen til å delta spesielt, avhengig av nærheten til boligen til atomkraftverket, førte til en utvelgelse. På forespørsel fra BfS og det rådgivende ekspertpanelet ble det utført en multivariat KiKK-studiesammendragsregresjonsanalyse med de undersøkte variablene (konfounderanalyse). Som opprinnelig ment ble det sjekket om hensynet til de potensielle konfounderne endrer estimatoren for regresjonskoeffisienten til avstandsmålet (endring-i-estimat-prinsippet). Å sjekke dette var motivasjonen for å gjennomføre studiens del 2. Ingen av variablene førte til en endring i estimatoren som oversteg den tidligere fastsatte størrelsesorden (± 1 standardavvik). En utforskende evaluering av konfounderne, som denne studien ikke var designet for, avdekket sammenhenger som i stor grad bekrefter resultatene kjent fra litteraturen.

Henførbare risikoer

For årene 1980-2003 og antall tilfeller observert i 5 km-sonen under vurdering (n = 77), er det en risiko for Tyskland på 0,2 % for å bo innenfor 5 km-sonen rundt ett av de 16 kjernekraftverkene . Dette betyr at 29 av de 13.373 1980 tilfellene av kreft diagnostisert med kreft i Tyskland i perioden 2003-5, det vil si 1,2 tilfeller per år, vil kunne tilskrives å bo innenfor 5 km-sonen rundt et tysk kjernekraftverk under modellforutsetningene. I forhold til leukemiene, hvorav 37 ble observert mellom 5 og 1980 mellom 2003 og 5 i de indre 0,3 km-sonene, beregner vi en befolkningstilskrivbar risiko på 20 %, som vil være 5.893 av de 5 1980 tilfellene under 2003 år i Tyskland , som ble diagnostisert i årene 0,8-XNUMX, og dermed XNUMX tilfeller per år. På grunn av det lille antallet saker de er basert på, er disse estimatene beheftet med betydelig usikkerhet.

Diskusjon

KiKK-studien er en case-kontrollstudie på barn under 5 år som hadde kreft fra 1980-2003, hvor det ble undersøkt om det er en sammenheng mellom avstanden hjemmefra til nærmeste kjernekraftverk og risikoen for å utvikle kreft. Styrken til denne studien kan sees i det faktum at den, i tillegg til de tidligere atomkraftverkstudiene utført i Tyskland, som var basert på aggregerte insidensrater i avstandsregioner, bruker et individuelt mål for avstand basert på avstanden mellom hus og nærmeste atomkraftverk.

Undersøkelsen av en forhåndsbestemt gruppe foreldre til case- og kontrollbarn, som ble integrert i studien, var ment å bidra til å ta hensyn til mulige konfoundere slik at de kunne brukes til å evaluere studieresultatene. Dessverre var denne evalueringen ikke mulig eller kunne ikke vurderes på grunn av responsatferden til studiedeltakerne. Det er imidlertid knapt kjent noen risikofaktorer fra litteraturen til dags dato som kan virke som tilsvarende sterke konfoundere.

Strålingsepidemiologiske aspekter

Denne studien ser på avstanden til nærmeste atomkraftverk. Data om miljøstråling ble ikke brukt fordi de ikke er tilgjengelige og ikke kan samles inn i etterkant. Det ble heller ikke tatt hensyn til at individer ikke konstant er på samme sted og at de også eksponeres for andre strålekilder i tillegg til bakgrunnsstrålingen.

(f.eks. terrestrisk stråling, medisinsk diagnostikk, flyreiser). Ulike topografiske eller meteorologiske forhold (f.eks. nedbør, vindretning) kunne heller ikke tas i betraktning.

Avstanden fra huset til nærmeste kjernekraftverk på diagnosetidspunktet (kontroll: diagnosedato for det aktuelle tilfellet) ble brukt for hver enkelt. Å ta hensyn til flytting i perioden fra befruktning til diagnose krever en kartlegging av familiene og var derfor ikke mulig for flertallet av familiene som ble inkludert i studien.

På grunnlag av en forhåndsdefinert modell ble det dannet et avstandsmål, som det ble estimert en regresjonskurve for. Avstandsmålet er basert på teoretiske spredningsmodeller, regresjonsmodellen følger den vanlige lineære modellen for lavdoseområdet. Denne modellen er imidlertid basert på studier som vurderte risikoen for kreft hos voksne i forhold til ioniserende stråling. Voksne utvikler hovedsakelig solide svulster, mens systemiske sykdommer er relativt vanligere hos barn. I hvilken grad modeller for effekt av lavdosestråling på nye leukemisykdommer hos barn i førskolealder kan overføres er ennå ikke avklart i internasjonal litteratur.

De for tiden internasjonalt brukte estimatene av strålingseffekter i lavdoseområdet er basert på en lineær ekstrapolering nedover uten terskelverdi; en kvadratisk modell kan også brukes for leukemi. Andre forfattere antar at disse modellene betydelig overvurderer effektene i doseområdet <0,01 Sv (Sievert). Spesielle uttalelser for barn er ikke gitt i de tilsvarende rapportene, eller den tilsvarende datasituasjonen er beskrevet som utilstrekkelig for dette. Eksempelvis indikerer modellene en relativ overrisiko, som kan sammenlignes med OR-1-variabelen fra denne rapporten, på ca 0,5 per 1 Gy/år (en grå (Gy) tilsvarer her en sievert). Grenseverdien for eksponering av mennesker i «nærheten» av atomanlegg i Tyskland er 0,3 mSV (milli Sievert) per år. De faktiske belastningene er langt under det. For eksempel forventes en 50 år gammel person med bosted 5 km fra kjernekraftverket å ha en kumulativ eksponering for luftbårne utslipp på 0,0000019 mSv (milli Sievert) (Obrigheim) til 0,0003200 mSv (Gundremmingen). Den årlige eksponeringen for naturlig stråling i Tyskland er rundt 1,4 mSv, den gjennomsnittlige årlige eksponeringen fra medisinske undersøkelser rundt 1,8 mSv. I motsetning til dette er eksponeringen for ioniserende stråling nær tyske atomkraftverk 1.000 100.000 til XNUMX XNUMX ganger lavere. På denne bakgrunn, i henhold til den nåværende vitenskapelige kunnskapen, kan ikke resultatet av vår studie forklares ut fra strålingsbiologi.

Sammenligning med tidligere tyske kjernekraftverkstudier

Før den foreliggende studien ble gjennomført, ble det utført to studier med insidenssammenligninger ved det tyske barnekreftregisteret i forbindelse med atomkraftverk. I en første studie ("Studie 1") ble forekomsten av alle under 1980 år gamle tilfeller diagnostisert mellom 1990 og 15 i 15 km-sonen rundt 20 tyske atomkraftverk sammenlignet med demografisk lignende sammenligningsregioner. Studien var motivert av iøynefallende resultater innenfor en radius på 10 mil fra britiske atomkraftverk (Sellafield, Windscale) og undersøkte alle diagnoser mellom 0-14 år i en 15 km sone som hovedspørsmål. Det var ingen økt risiko (RR 0,97; 95 % KI [0,87; 1,08]). Aldersundergrupper, avstandsregioner og diagnoseundergrupper ble undersøkt i form av eksplorative analyser. De ekstra eksplorative resultatene ble sjekket i en oppfølgingsstudie ("Studie 2") med samme design ved bruk av uavhengige data fra årene 1991-1995 oppdatert over tid. Hovedspørsmålet (alle diagnoser, alder 0-14, 15 km sone) gjensto, det tilsvarende resultatet var normalt (RR 1,05; 95 % KI [0,92; 1,20]). De eksplorative signifikante resultatene fra den første studien, spesielt spørsmålet om leukemi under 5 år i 5 km-sonen, viste nå noe mindre relativ risiko og var ikke statistisk signifikant. Dette ble derfor vurdert som en ikke-bekreftelse av de sonderende resultatene.

Datidens studier og den aktuelle studien overlapper hverandre, spesielt på nært hold med hensyn til casene og studieregionen. Sammenlignet med de tidligere studiene, ekskluderte BfS-ekspertutvalget atomanleggene Kahl, Jülich, Hamm, Mühlheim-Kärlich og Karlsruhe fra den nåværende studien. Dette er i hovedsak forskningsreaktorer eller atomkraftverk med kort levetid. Av de tilfellene som nå inngår i indre 5 km sone under 5 år, var rundt 1 % allerede tatt hensyn til i studie 2 og 70, 80 % av tilfellene fra de tidligere studiene er også tatt med på nytt i gjeldende studere. I tillegg til utelukkelsen av enkelte atomanlegg, er avviket i hovedsak basert på de ekstra observasjonsårene (1996-2003) og den endrede definisjonen av omkretsen. Kommunene ble på den tiden tildelt totalt 5, 10 eller 15 km sone i henhold til beliggenheten til deres område og det ble ikke brukt individuelle huskoordinater.

Sammenlignet med resultatet av hovedspørsmålet på den tiden (alder opp til 15 år, 15 km-sone), når man vurderer alle maligniteter hos under 5 åringer i den indre 5 km-sonen fra de første studiene, konklusjonen at det var en økt risiko kom ikke til konklusjonen at det var økt risiko, fordi effektestimatorene ikke var statistisk signifikante (testet på begge sider). Med tilnærmingen til den nåværende studien ble det funnet en statistisk signifikant økning i risikoen (testet på den ene siden).

Resultatet som ble mest diskutert på den tiden og som kom fra den utforskende dataanalysen av den tidligere studie 1 (relativt signifikant økning i risiko for akutt leukemi i alder under 5 i 5 km-sonen) er mer lik den nåværende studiebaserte på den utvidede perioden 1980-2003 Størrelsesorden bekreftet. For leukemi er påvirkningen av resultatene på det tidspunktet på de nåværende resultatene veldig tydelig. Risikoestimatet fastsatt i studie 1 for perioden 1980-1990 er nesten identisk med det som er fastsatt for samme periode i den aktuelle studien. Oddsratioen for perioden etter de to tidligere studiene (1996-2003) er lavere enn for de foregående periodene.

I studie 1 var dette et eksplorativt resultat og var derfor mindre viktig enn de bekreftende analysene innenfor samme studie. I studien som hadde til hensikt å sjekke dette (Studie 2) ble det signifikante resultatet ikke bekreftet, men den relative risikoen ble økt. I den aktuelle studien ble det samme spørsmålet undersøkt igjen som et sekundært spørsmål, denne gangen ble det funnet et statistisk signifikant resultat.

konklusjon

Vår studie har bekreftet at det i Tyskland er en sammenheng mellom boligens nærhet til nærmeste atomkraftverk ved diagnosetidspunktet og risikoen for å utvikle kreft (eller leukemi) før fylte fem år. Denne studien kan ikke uttale seg om hvilke biologiske risikofaktorer som kan forklare denne sammenhengen. Eksponering for ioniserende stråling ble verken målt eller modellert. Selv om tidligere resultater kunne reproduseres med den nåværende studien, kan ikke den ioniserende strålingen som sendes ut av tyske atomkraftverk under normal drift tolkes som årsaken på grunn av dagens strålingsbiologiske og epidemiologiske kunnskap. Hvorvidt konfounder, seleksjon eller tilfeldighet spiller en rolle i den observerte avstandstrenden kan ikke avklares endelig med denne studien.

(Utgivelse av atomstråling siden tidlig på 1940-tallet: se INES - Den internasjonale vurderingsskalaen og listen over atomulykker over hele verden)

- Kartet over atomverdenen -

Fra utvinning og prosessering av uran, til atomforskning, bygging og drift av atomanlegg, inkludert ulykker i atomkraftverk, til håndtering av uranammunisjon, atomvåpen og kjernefysisk avfall.
- Over hele verden, nesten alt på et øyeblikk med Google Maps -

tilbake til

Studier på THTR

toppen av siden

toppen av siden