Historie Videoer og TV-bidrag
Historie ved BI i Hamm Avisutklipp
Fort St. Vrain - HTR-prototypen Bøker om emnet

Fort St. Vrain

HTR-prototypen i USA var allerede en konkursreaktor

***


Det Dokument av feilen fra 1985 tilgjengelig igjen:

Operatørene til HTRs forløper Fort St. Vrain i USA rapporterer om problemer og havarier

USA ønsker å forske mer på høytemperaturreaktorer. Vi tar dette som en mulighet til å ta opp de tidligere dårlige erfaringene med den amerikanske forløperreaktoren til HTR-linjen i Fort St. Vrain og deretter dokumentere et originaldokument fra operatøren på den tiden fra 1985, som tidligere var utilgjengelig for allmennheten, i som mange problemer og sammenbrudd i løpet av driftstiden kan legges til.

I to år har det blitt stadig tydeligere at HTR ikke lenger har en fremtid i Sør-Afrika. Pebble Bed Modular Reactor-selskapet måtte si opp rundt 800 av sine 2010 ansatte i mars 600 fordi den sørafrikanske staten ikke lenger ga tilskudd til prosjektet, som var i en virvelvind. PBMR-lederne har lett intenst etter nye givere i flere måneder.

*

Fullskjermversjon av kartet over atomverdenen - Fort St. Vrain, Colorado, USA

*

Vil Obama redde THTR?

I mars 2010 ble det kunngjort at det amerikanske energidepartementet donerer 10 millioner dollar til PBMR-selskapet slik at det kan overleve de neste månedene og holde selskapet i gang på en provisorisk måte.

Til tross for denne (relativt lille) tilførselen av midler, er det svært sannsynlig at PBMR under disse omstendighetene bare kan videreutvikles i USA. Allerede i januar 2009 ble de radioaktive sfæriske brenselelementene produsert i Sør-Afrika ved hjelp av tyske selskaper i det stille sendt til USA. Ifølge rapporter fra sørafrikanske medier kan en ny PBMR forventes å gå i drift i USA i 2024. Den amerikanske regjeringen har nå godkjent to grupper med totalt 40 deltakere til å behandle temaet mer detaljert (1).

Det ville absolutt være hensiktsmessig for amerikanske energipolitiske beslutningstakere å endelig takle de katastrofale erfaringene til sine egne "arkaiske" forgjengere av PBMR, Peach Bottom-1 og Fort St. Vrain. Men det kan det ikke være snakk om. 16. februar 2010 kunngjorde USAs president Obama at han etter lang tid igjen ville gi statlige lån til atomkraftverk og gå opp i kjernefysisk forskning.

USA har vært medlem av Generation IV International Forum (GIF) i mange år og er en av drivkreftene bak videreutviklingen av HTR-reaktorlinjen. Det ble stilt mye penger til disposisjon av staten til dette. På grunn av etterslepet i HTR-utvikling kan konstruksjonen av HTR-er i beste fall kun ha et mellomlangt perspektiv. Selv den antatt progressive tidligere amerikanske visepresidenten og selverklærte klimavernguruen Al Gore uttrykte seg ikke uvennlig mot THTR i sin siste bok "We Have the Choice".

Åpenbart er ikke Obama og Al Gore dumme. Selvfølgelig er de klar over tidligere energipolitiske flopper i sitt eget land. Men også de må tilfredsstille selskapenes energipolitiske ønsker. Allerede 20 år før (!) svikten i THTR i Hamm-Uentrop, ble den katastrofale svikten i hele reaktorlinjen allerede utøvd på en slående måte gjennom byggingen av høytemperaturreaktorene! Med forskningsreaktoren Peach Bottom-1 og HTR-prototypen Fort St. Vrain.

***

Fort St. Vrain: Stort sett stillstand

I likhet med THTR i Hamm var byggetiden for Fort St. Vrain (FSV)-reaktoren veldig lang. Ingen sfæriske brenselelementer ble brukt i den, men blokkelementer. Ökoinstitut Freiburg rapporterte i 1986: "FSV-HTR ble satt i drift i 1976 etter 11 års konstruksjon og har ikke vært drevet kontinuerlig med full last siden Nok en gang skjedde det alvorlige feil, f.eks. ble 1985 avstengningsstenger ikke trukket tilbake for "ukjente" årsaker. I tillegg ble det funnet spenningskorrosjonssprekker i styrestangkablene osv. " (6)

Fort St Vrain -

Forskerne fra Darmstadt la til: "Nesten fra begynnelsen av fikk ikke FSV kjøre mer enn 70 % av full kapasitet på grunn av gassfluktuasjoner i reaktorkjernen og problemer med kjøleviften samt usikkerheter med den garanterte restvarmen. fjerningskapasitet. I tillegg var det en lekkasje i dampgeneratoren samt en hel rekke tilleggsproblemer. For eksempel oppnådde systemet fra oppstart til 1981 en gjennomsnittlig arbeidstilgjengelighet på 1988 %. (14,5)

Selv Werner von Lensa (visepresident for European High Temperature Reactor Technology Network) kan ikke unngå å innrømme problemene i Fort St. Vrain i sin presentasjon under "Erfaringer" i dag:

"- Kavitasjon (" uthuling ", HB) av vannpumpene = ett års forsinkelse

- Lekkasje i Viftelager = ytterligere forsinkelser

- Feil på (reserve) avstengningsstenger

- Bypass av varmt helium og korrosjon på avstengte stangdrev

- Svingning i kjernestrømmen = 70 % ytelse

- Foring lekkasjer på kjernestøtten "(4)

*

250 ansatte ble evakuert ...

Alt dette er ingenting sammenlignet med det Holger Strohm forsket på i sin bestselger "Peaceful in the Catastrophe": "Amerikanerne hadde store forhåpninger og mye penger i utviklingen av høytemperaturreaktorer. Med byggingen av Fort St. Vrain demonstrasjonsreaktor Amerikanerne fikk også et forsprang på 300 MWel i 1973. Imidlertid trengte flere tonn vann inn i kjernen i begynnelsen av 1975, slik at reaktoren sto stille i flere år. Den navnga en stor eller middels lekkasje i ettervarmeren og en svikt i den eksterne strømforsyningen som mulige hovedårsaker til storulykker.

I januar 1978 skjedde en ny ulykke med den amerikanske høytemperaturreaktoren. På forespørsel fra MP Zywietz (FDP), informerte den føderale regjeringen Forbundsdagen: «I Fort St. Vrain kjernekraftverk ble Public Service of Colorado, som er utstyrt med en heliumkjølt høytemperaturreaktor, åpnet d. 23. januar 1978 rundt kl. 11.30 (amerikansk østkysttid) Svikt i spindeltetningen til en ventil Helium, som var gjennomsyret av radioaktivt jod, ble sluppet ut i reaktorbygningen ... Som en forholdsregel ble 250 ansatte evakuert til informasjonssenter rett overfor anlegget og de omkringliggende gatene ble sperret av som et resultat av beredskapsplaner i Jülich ... "(5)

Greenpeace rapporterte også om en annen hendelse 3. oktober 1987: "Fort St. Vrain kjernekraftverk i Colorado: Lekkende olje utløser en brann i turbinområdet. Kontrollromslinjer, ventiler og instrumenter er alvorlig skadet." (6)

*

Nedgang av en reaktorlinje

Ulrich Kirchner beskriver nedgangen til denne reaktorlinjen i USA i sitt standardverk "The High Temperature Reactor" slik: "I 1974 og 1975 trakk energiforsyningsselskapene i USA alle alternativer for høytemperaturreaktorer av ulike grunner. Teknisk beslutninger spilte en spesiell rolle i disse beslutningene Problemer og hendelser med Fort St. Vrain-reaktoren, hvis vellykkede idriftsettelse ble ansett som en 'conditio sine qua non' (tilstand, HB) for den amerikanske markedslanseringen. Sommeren 1989, Driftsselskapet bestemte at reaktoren ikke skulle fortsette i drift, selv om det var planlagt en driftstid frem til år 2008." (7)

Fort St. Vrain ble revet i 1992 og fikk dermed en strålende slutt. Med Peach Bottom-1 og FSV slet og flau den amerikanske atomindustrien i hele 1962 år mellom 1992 og 30. Men ingenting av det teller. Industrien har sine ønsker og de myndighetspersoner som er avhengige av den har dem å oppfylle. Det er derfor Barack Obama nå bruker milliarder av dollar på fortsettelsen av et atomeventyr, hvis utfall er forutsigbart.

Horst blomst

 


Anmerkungen:

  1. Virkedag fra 30. mars 3
  2. Ökoinstitut Freiburg (Frey, Fritsche, Herbert, Kohler): "Thorium høytemperaturreaktoren i Hamm og de planlagte høytemperaturreaktorvariantene", side 19
  3. Ökoinstitut Darmstadt, se under 2, side 2 - 4
  4. Werner Lensa, "International Development Programs for High-Temperature Reactors", ark 33
  5. Holger Strohm: "Peaceful in the catastrophe", 1981, side 789; Liten rettelse til bokinnlegget: Vanninntrengningen fant sted i 1975, ikke 1973.
  6. Greenpeace
  7. Ulrich Kirchner: "Høytemperaturreaktoren. Konflikter, interesser, beslutninger", 1991, side 120


 

FORT ST. VRAIN OPPDATERING

Presentert av 0. R. Lee

1985 Utility / User Conference på HTGR

Introduksjon

I fjor, da jeg snakket med deg, beskrev jeg et anleggsforstyrrelse som skjedde i juni, og involverte seks par kontrollstenger som ikke automatisk ble satt inn i kjernen ved hjelp av tyngdekraften som nødvendig ved mottak av et reaktoravstengningssignal.

Vi satte i gang tiltak for å identifisere årsaken til hendelsen, rydde opp i de seks kontrollstangdrivenhetene og forventet å sette anlegget tilbake i drift i september.

Oppdagelsen av spenningskorrosjonssprekker i styrestangens drivkabler og borsyrekrystallisering på reserveavstengningsmaterialet, samt mangelen på en sikker feilmekanisme som ble identifisert for de seks kontrollstengene som ikke ble satt inn i kjernen førte til at beslutningen om å pusse opp alle styrestag-enhetene og gjenopprette dem til en "som ny" tilstand.

Denne store oppgaven, kombinert med oppdagelsen av en lekkasje mellom vann og mellomrom på en av de fire heliumsirkulatorene og påfølgende avsløring av spenningskorrosjonssprekker i den nedestående bolten til den sirkulatoren, forlenget avstengningen og resulterte i en omarbeiding uten sidestykke i historien til Fort St. Vrain. Følgelig har generatoren holdt seg off-line de siste tolv månedene, og snudd den oppadgående trenden vi så i fjor.

(Plasser Fort St. Vrain Electric Generation Graph på skjermen og diskuter "trend")

Drift

Da vi møttes for et år siden, rapporterte jeg til deg at Fort St. Vrain hadde fullført sin tredje drivstofffylling, og anlegget ble startet på nytt i løpet av den andre uken i juni og brakt til omtrent 60 % effekt inntil et anlegg som ble forstyrret 23. juni avsluttet driften.

Jeg vil utdype innsatsen for omarbeiding av kontrollstangdrift, og beskrive andre problemer vi har møtt og løst i denne unike perioden.

Etter hendelsen 23. juni satte vi i gang tiltak for å identifisere årsaken til feilen og gjenopprette de mangelfulle kontrollstengene til en driftsklar status. De seks kontrollstengene som ikke klarte å sette inn var de første som ble undersøkt og bygget om med ytterligere kontrollstenger som ble undersøkt og bygget om etterpå. Ingen sikker årsak til feilen kunne identifiseres, men indikasjoner var at shim-motorlagerslitasje og oppbygging av rusk, som var den primære bidragsyteren.

I løpet av vår innsats ble det også identifisert flere andre problemer som ikke var relatert til kontrollstangsvikten.

Et problem involverte uregelmessigheter i kontrollstanginstrumentering som begynte å manifestere seg, tilsynelatende indusert av det høye fuktighetsinnholdet i den primære kjølevæsken.

En annen besto av en feil på opphengskabelen i en kontrollstangabsorberstreng. «Kabelen ble evaluert, og spenningskorrosjonssprekker ble identifisert som feilmekanismen.

Det tredje problemet ble oppdaget under en test av en reserveavstengningsbeholder for kontrollstang. Testresultater avslørte at bare 30 til 40 av de 80 pounds (nominelt) med reserveavstengningsmateriale ble drevet ut når beholderen ble aktivert. Inspeksjon og kjemisk analyse av materialet som var igjen i beholderen avslørte boroksidkrystallisering som gjorde det lettere å bygge bro mellom borkulene inne i beholderen.

For å implementere en løsning som ville forhindre en gjentakelse av feilene og problemene som oppstod, startet det strenge oppussingsprogrammet for kontrollstangdrift 22. februar 1985, og inkluderte:

- Oppussing av alle mellomleggsmotorer, åpningsdrev og girtog og bytting av alle motorlagre med nye lagre,

- Utskifting av all kontrollstanginstrumentering med nye komponenter, alle opphengskabler i rustfritt stål med Inconel-kabler, og diverse komponenter med lignende komponenter laget av materialer som ikke er så utsatt for kloridspenningskorrosjon.

- Erstatning av alt reserveavstengningsmateriale med materiale som betydelig reduserer mengden urenheter som er tilgjengelig for konvertering til borsyrekrystaller,

- Installasjon av temperaturovervåkingsenheter og rensepakninger designet for å hindre primærkjølevæske i å trenge inn i girtoget og motorområdet.

Oppussingsprogrammet for kontrollstangdrift ble fullført 24. juni 1985. Trettisju kontrollstangdrev har blitt fullstendig renovert og er i reaktoren.

I september 1984 ble det funnet fuktighet i et sirkulasjonsrør. Bæreren ble fastslått å være en vannlekkasje fra en av heliumsirkulatorene til mellomrommet. Dette nødvendiggjorde fjerning av sirkulatoren for reparasjon.

Under oppussingen av sirkulatoren ble det oppdaget spenningskorrosjonssprekker på nedholdingsbolten. Den rustfrie stålbolten ble erstattet med inconel-bolting, og det ble gjort forberedelser for fjerning av de resterende tre sirkulatorene for å gjennomføre boltebyttet.

I juni 1985 hadde alle fire heliumsirkulatorer gjennomgått den nødvendige boltebytte og ble installert på nytt i reaktoren.

I juli informerte Flyktninghjelpen oss om at Fort St. Vrain kunne startes på nytt. Selv om vi er begrenset til strømnivåer mindre enn 15 prosent av nominell termisk effekt, søker vi NRC-autorisasjon til å operere med full nominell effekt.

Lovutvikling

I fjor bemerket jeg at det hadde vært en tydelig økning i regulatorisk engasjement på både statlig og føderalt nivå. Dette engasjementet er enda mer uttalt i år, og jeg vil gjerne dele med dere våre initiativer for å håndtere utvalgte saker.

– I oktober i fjor mottok vi en NRC Assessment Report som inneholdt et krav om at vi bruker en tredjeparts konsulentgruppe for å gjennomgå vår ledelsesstruktur og praksis. For å etterkomme dette kravet ble en konsulent hyret inn for å utføre en analyse av den generelle gjennomføringen av operasjonene ved Fort St. Vrain. Etter å ha mottatt konsulentens evaluering og anbefalinger, tok vi en rekke viktige tiltak for å håndtere problemene som ble reist i konsulentens rapport og i den tidligere Flyktninghjelpens vurderingsrapport. Først og fremst gjennomførte vi en større omorganisering der jeg nå rapporterer direkte til presidenten i selskapet vårt. For å spare tid, konsoliderte vi all fossilproduksjon under en ny daglig lederstilling som rapporterte direkte til meg. For å forbedre samhandlingen vår med Flyktninghjelpen, etablerte vi en kommunikasjonsforbindelse for seniorledelsen til Flyktninghjelpen.

– Som svar på konsulentens anbefalinger og for å imøtekomme Flyktninghjelpens bekymringer, har vi etablert et ytelsesforbedringsprogram. Som en del av det programmet har vi identifisert seks store prosjekter med mange delprosjekter, som vi har til hensikt å:

1) Løs organisatoriske problemer.

2) Etablere en hovedplanleggings- og planleggingsfunksjon for planlagte prosjekter.

3) Innlemme en planleggings- og planleggingsfunksjon i den eksisterende funksjonen for forebyggende vedlikehold.

4) Oppgradere kjernefysiske retningslinjer og prosedyrer, inkludert forpliktelseskontrollprogrammet.

5) Forbedre ledelse og opplæring av kjernefysisk personell.

6) Forbedre driften av anlegget, spesielt Flyktninghjelpens observasjon angående vår unnlatelse av å følge prosedyrer.

Disse prosjektene representerer en stor innsats fra vår side for å sikre at Fort St. Vrain oppnår en konsistent standard for fortreffelighet.

– Siden 1979 har vi levert miljøkvalifikasjonsinformasjon til Flyktninghjelpen. Vi baserte disse innsendingene på vår forståelse av "hvordan regelverket som omhandler miljøkvalifisering av sikkerhetsrelatert V-elektrisk utstyr bør brukes på en høytemperatur gasskjølt reaktor." Gjennom denne perioden ga Flyktninghjelpen svært få tilbakemeldinger. I januar 1985 mottok vi et brev fra Flyktninghjelpen som ba om ytterligere informasjon for å fastslå omfanget av vår overholdelse av regelverket. Etter utallige diskusjoner, møter og korrespondanseutvekslinger har vi blitt informert av Flyktninghjelpen om at det er mangler i programmet vårt og at vi ikke får lov til å gå til full kraftdrift før vi kan demonstrere samsvar med gjeldende regelverk. Denne posisjonen til Flyktninghjelpen kan i realiteten nekte kvalifiseringen av alt elektrisk utstyr installert i et tøft miljø ved Fort St. Vrain. Vi har ulike studier og tester på gang, og jobber iherdig med å løse denne saken.

– I fjor fortalte jeg deg om en Colorado PUC-avgjørelse der vi ville bli straffet for utilstrekkelig Fort St. Vrain-ytelse ved å flytte overskytende kostnader ved kraftproduksjon ved Fort St. Vrain fra skattebetalerne til våre aksjonærer. Den potensielle refusjonen under denne ordren, som øker ganske dramatisk så lenge Fort St. Vrain ikke er i drift, var ansvarlig for en belastning på 10.9 millioner dollar mot inntekt før skatt for de første seks månedene av 1985. Selv om Denver District Court utstedte en kjennelse om å sette til side Colorado PUC-avgjørelsen, har saken nå blitt anket til statens høyesterett.

Radiologisk

Nok en gang toppet Fort St. Vrain resten av den verdensomspennende atomkraftindustrien med sin eksepsjonelt lave radiologiske eksponering for personell. Den totale eksponeringen mottatt av Fort St. Vrain-personell i 1984 var 3.11 personbeholdning. Dette representerer en økning fra 0.95 personer mottatt i 1983, men er fortsatt godt under bransjegjennomsnittet for lettvannsreaktorer. Denne grafen viser sammenligningen av eksponeringer for PWR-er, BWR-er og Fort St. Vrain gjennom denne perioden.

Økningen i 1984 ved Fort St. Vrain kan tilskrives vedlikehold av kontrollstangdrift og pre-oppussingsarbeid, og erkjenner at det formelle oppussingsprogrammet for kontrollstangdrift ikke ble startet før tidlig i 1985.

Konklusjoner

Vi har møtt motgang tidligere. Han er for tiden involvert i en stor utvikling angående miljøkvalifikasjoner for utstyr. Vi vil utvilsomt stå overfor andre like utfordrende problemer i fremtiden. Likevel er Public Service Company fortsatt forpliktet til Fort St. Vrain og til teknologien og erfaringen det kan bidra med til atomindustrien.

fort-st-vrain-graf9

 


For arbeid med 'THTR nyhetsbrev','reactorpleite.de"Og"Kart over atomverdenen' du trenger oppdatert informasjon, energiske, friske kampfeller under 100 (;-) og donasjoner. Hvis du kan hjelpe, vennligst send en melding til: info@ Reaktorpleite.de

Appel om donasjoner

- THTR-Rundbrief er utgitt av 'BI Environmental Protection Hamm' og er finansiert av donasjoner.

– THTR-Rundbrief har i mellomtiden blitt et mye bemerket informasjonsmedium. Det er imidlertid løpende kostnader på grunn av utvidelse av nettsiden og utskrift av tilleggsinformasjonsark.

- THTR-Rundbrief undersøker og rapporterer i detalj. For at vi skal klare det er vi avhengige av donasjoner. Vi er glade for hver donasjon!

Donasjoner konto: BI miljøvern Hamm

Tiltenkt bruk: THTR nyhetsbrev

IBAN: DE31 4105 0095 0000 0394 79

BIC: WELADED1HAM

 


toppen av siden


***